Hva er det greit å bli sur for og ikke, når det gjelder kjæresten?

Hei!

Det er forståelig at du ble sur på kjæresten din da du kom hjem fra jobb. Du hadde hatt dobbeltvakt til og med, jeg kan tenke meg at du var sliten. Når du da møtte en kjæreste som var hadde drukket, var kranglete og som ikke hadde tatt ansvar for arbeidsoppgavene hjemme, så er det ikke rart om du ble skuffet. Det at partneren ikke bidrar til fellesskapet kan gi en følelse av å ikke være viktig eller ikke å bli sett, eller satt pris på. Det kan handle om å ikke føle at man får respekt. Kan du kjenne deg igjen i at det var sånn for deg? Man kan tenke på det som følelser hos deg som "ligger under", og så legger irritasjonen seg oppå der og det er den som blir synlig for kjæresten din. Da er det lett å komme inn i et dårlig kommunikasjonsspor, og han føler seg kanskje anklaget av din irritasjon?

Hva er greit å bli sur for og hva bør jeg slutte å være sur for? spør du. Dette er det jo ikke noe fasitsvar på. Alle mennesker har ulike grenser for hva de kan tåle, hva de liker, og alle har ulike behov. Det at en partner drikker (og særlig på hverdager eller når han/hun er alene) kan være kilde til konflikt og bekymring. Jeg tenker at det er et faretegn dersom det skjer oftere enn du syns er OK med din kjæreste at han er full og kranglete når du kommer hjem. Men nå vet jeg ikke hvor mye dette skjer hos dere. Du kan lese mer her om bekymringer og grenser når det gjelder rus/alkoholbruk i hjemmet og se om du kjenner deg igjen i noe.

Hvis du og kjæresten din ofte krangler eller kommer i konflikt ofte, så er jo ikke heller det noe godt tegn. Uansett hvem sin skyld det er eller hvem som startet så må du spørre deg om du ønsker å være i et slikt forhold. Man kan jo jobbe med det men da må begge ville det.

Et godt spørsmål å stille seg selv, er: Kan jeg være meg selv sammen med kjæresten min? Føler jeg meg trygg og respektert sammen med han? Dersom du kjenner at du kan svare ja på de spørsmålene så lover det godt, og jeg tror dere vil klare å prate sammen om de utfordringene dere ha uten å bare krangle mer. Et forhold består jo av to helt ulike personer, og det er viktig å få være seg selv. Det gjelder også for kjæresten din, kanskje har han andre meninger enn deg om ting som husarbeid, drikking, etc. Det må jo også han få lov til å ha.

Videre spør du: hvordan håndtere det når du kjenner du har lyst å klikke men vet det ikke er bra å snakke om tingene akkurat da?

Det første jeg vil si til deg er at det er bra at du har reflektert over at det ikke er lurt å snakke om tingene når du er så opprørt at du "har lyst til å klikke". Jeg er enig med deg i at det er best å vente til temperaturen inni deg har sunket. Man sier ofte ting man ikke mener når man allerede er sint eller opprørt. Da blir samtalen gjerne preget av anklager og kjeft.

Hvis du kjenner at du er på vei til å klikke så kan det være lurt at du rett og slett puster godt inn, teller til ti og går litt vekk fra situasjonen/rommet. Vend fokus innover og forsøk å sette ord på de følelsene som er der, i kroppen din. Er det noe annet enn bare klikk og irritasjon? Hva tror du det handler om? Jo mer du klarer å sette ord på dette til deg selv først, jo bedre vil du klare å snakke med kjæresten din på en rolig og mer forklarende måte etterpå.

Så altså, vent til dere to har en rolig stund sammen og ingen har drukket. Vi kan kalle det "i fredstid". Forsøk å sette ord på de følelsene du har som ligger under "klikke"-følelsen, under irritasjonen. F.eks at du ikke føler deg sett, eller at du blir usikker av at han drikker og er full når du kommer hjem. Da setter du ord på hvordan det er for deg uten å anklage han.

Det er viktig å huske på at ingen er tankelesere. Kjæresten din er nok ikke klar over at du irriterer deg over de tingene du gjør hvis du ikke sier ifra. Derfor kan du heller ikke forvente at ting skal bli bedre hvis du ikke gir beskjed. Så jeg håper dere får til å snakke sammen.

Vi på ung har laget noen veldig gode artikler om det å klare å snakke sammen i et kjæresteforhold, og om hva man kan forvente og ikke av et kjæresteforhold i ungdomsalderen. De burde du lese, da får du mange gode tips. De ligger her under svaret mitt.

Håper dette ga deg noen av svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no