Jeg har blitt mer og mer stille på ungdomsskolen, liker det ikke

Hei,

Så fint at du skriver til oss når du kjenner det på denne måten.

Det høres ut som du har kommet inn i et mønster du ikke helt vet hvordan du skal komme ut av. Sånn kan det fort bli noen ganger, enten vi vil det eller ei så får vi måter å være på sammen med andre på som gjør at vi gjør de samme tingene igjen og igjen. Sånn kan det også være for noen av de andre vennene dine.

Tror du det kan være mulig å snakke med noen av vennene dine om dette, kanskje når dere ikke er sammen som gjeng? Eller kjenner du deg egentlig ikke trygg på noen av dem?

Hvis du ikke kjenner deg trygg på noen av dem, eller kanskje rett og slett kjenner at dere har vokst fra hverandre, handler dette om at du kan trenge noen nye venner?

Er du blitt stille generelt i hverdagen din ellers, eller er dette veldig annerledes for deg med familie eller i klassen?

Kanskje det kan være nyttig for deg å svare på noen av disse spørsmålene, på en måte bli litt bedre kjent med deg selv og dine egne reaksjoner.

Hvis det er sånn at du gjerne vil fortsette å være venner med de du er venner med, og det mer handler om å komme ut av mønsteret ditt, så er det antakelig en øvelsessak. Se om du kan lirke litt på din egen typiske måte å være på.

Du kan for eksempel lage små utfordringer til deg selv, sånn at neste gang dere er sammen skal du si litt mer enn det du pleier. Kan du for eksempel prøve å si to ting om hvert tema dere snakker om? Eller at hver gang en annen i gruppa sier en mening så skal du også si hva din mening er?

Hvis du er komfortabel med å snakke med noen av vennene dine utenom at dere er sammen i gruppe kan du også be om hjelp til dette, for eksempel at en av vennene du stoler på skal passe mer på at du snakker når dere er sammen. For eksempel ved å stille deg spørsmål eller på andre måter inkludere deg mer.

Det er også viktig for meg å si at en del ganger kjenner vi oss mye mer kleine enn andre tenker på oss som. Stort sett er vi mennesker mest opptatt av oss selv og kjenner oss mange ganger rare i situasjoner hvor ingen andre tenker over at vi er på noen spesiell måte.

Det er også veldig vanlig at det blir ekstra vanskelig i overganger som ungdomsskolen, der vi blir kjent med nye og både du og vennene dine endrer dere mye. Kanskje finner dere ut av det sammen, men kanskje holder dere også på å vokse litt fra hverandre. Det er en tid for å bli kjent med flere nye, og det er ikke så uvanlig å kjenne seg litt utilpass og rar i perioder.

Jeg legger også ved noen artikler og håper noe av dette hjelper deg videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no