Dagdrømmer jeg for mye?

Hei

Takk for at du deler!

Du trenger ikke være flau for at du dagdrømmer. Det er det mange som gjør så du er ikke alene om det. For mange er dagdrømming en måte å slappe av på eller få pause når ting blir stressende.

Så lenge du klarer å være med venner og familie, og klarer å fokusere når du må, betyr det at dagdrømmingen i seg selv ikke er et stort problem. Det som virker vanskeligst akkurat nå, er frykten for fremtiden og det å starte på videregående. Det er en stor overgang, og det er helt normalt å bli redd, usikker og stressa når man ikke vet helt hva som venter.

Du sier ikke så mye om hvordan du ellers har det og om du har venner eller om du er mest for deg selv?

Mange kan f eks flukte inn i dagdrømmer dersom de ikke har så mange å være sammen med eller ikke har det så bra. Det trenger jo ikke være slik for deg, men om det er noe du kan kjenne deg igjen i kan det være lurt å snakke med noen. Har du noen du kan snakke med? Hvis det er vanskelig å snakke med mamma, er det helt greit. Da kan det hjelpe å snakke med én trygg voksen, som helsesykepleier på skolen, rådgiver, fastlegen eller en lærer du stoler litt på.

Det er også slik at vi mennesker er forskjellige. Noen kan være utadvendte og ønsker å omgås og å snakke mye med andre om sine tanker mens det er like naturlig for andre å gå med dem for seg selv og dagdrømme.

Når man er stressa over lengre tid, kan kroppen reagere. Kvalme, dårlig matlyst, gråt og uro er vanlige tegn på at noe er for mye. Dette er ett tegn på at kroppen prøver å si ifra om at du trenger ro.

Dagdrømming kan være noe hjernen bruker for å få pause fra uroen. Du trenger ikke å slutte med det, men det kan være lurt å få flere måter å håndtere stress på, slik at du ikke må bruke fantasien som eneste løsning.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp.

Med ønske om alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier