Hvorfor blir jeg nervøs og stille blant mange mennesker?

Jente, 15

Hei. Jeg har et lite problem, det gjelder når jeg er ute blandt mye folk. For eksempel når jeg er i bursdager, eller på andre sammenkomster. Jeg tror det er at jeg blir nervøs, men problemet er at det virker som om jeg mister hele personligheten min når jeg er på steder der man nesten blir tvunget å være supersosial og snakke med alle. Det skjer ikke når det er familien min som bare er til stede, som i min bursdag eller pappa sin bursdag. Men når jeg er på andre eventer og slikt så blir jeg helt stille, og det virker som at jeg ikke er interessert i å være der i det hele tatt, selv om jeg er det. Blir også fort sliten. Er andre unger der klarer jeg ofte ikke å skape noen slags samtale med dem. Og jeg merker at jeg trenger noen jeg bare kan følge etter, og som nesten kan snakke for meg og drive samtalen. Er dette normalt? Og er det noe jeg kan gjøre med dette? Jeg vil ikke at det skal være slikt. Og er det noe som gjør at jeg blir sånn rundt mange andre? Er det sosial angst eller noe?

Hei jente 15 år.

Tusen takk for at du deler dette. Det er mange som kjenne at de blir mer stille og usikre når de er sammen med mange mennesker, særlig når de føler at de forventes å være sosiale og snakke med alle. Det betyr ikke at personligheten forsvinner. Det kan heller være at nervøsitet gjør det vanskeligere å få frem den siden som vanligvis kommer naturlig.

Det er også helt greit å blir sliten av slike sammenkomster. Noen mennesker trenger mer pauser og tid alene enn andre, og det betyr ikke at det er noe galt med deg/dem for det.

Det er vanskelig å si om dette er sosial angst ut fra det du skriver alene. Det kan være en grad av sosial angst, og det er noe alle mennesker kjenner på innimellom.

Sosial angst handler blant annet om sterk frykt for å bli vurdert eller gjøre noe flaut foran andre, og kan føre til at man begynner å unngå sosiale situasjoner. Hvis du kjenner deg veldig igjen i dette, eller det gjør at du ikke får gjort ting du egentlig har lyst til, kan det være lurt å snakke med helsesykepleier enten på skolen din eller på helsestasjon for ungdom, eller en annen voksen du stoler på.

Du kan også øve deg på å være sosial i små steg. Du trenger ikke plutselig bli den som snakker med alle i et rom. Start heller med én person du føler deg trygg på, still et enkelt spørsmål eller prøv å delta litt i samtalen. Etter hvert kan du utfordre deg selv litt mer. Det er helt greit å bruke tid på å bli trygg.

Og det at du liker å ha noen å støtte deg på i sosiale situasjoner er ikke et tegn på at du er kjedelig eller har en dårlig personlighet. Du høres egentlig ut som en person som trenger litt trygghet før du klarer å vise mer av deg selv. Det er noe du kan jobbe med, og du trenger ikke forandre hele personligheten din for å få det bedre sosialt.

Så prøv å ikke være for streng med deg selv. Du trenger ikke være den mest pratsomme eller sosiale personen i rommet for å være interessant og likt av andre. Ta små steg, gi deg selv tid til å bli trygg, og husk at det er lov å være litt stille. Du er ikke mindre deg selv av den grunn.

Jeg håper det føles litt bedre nå og at dette var til hjelp for deg. Ønsker deg alt godt og masse lykke til. Les gjerne artiklene jeg har lagt ved.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no

Besvart: 9.8.2026