Slitt m noe som heter maladaptiv dagdrømming, hva skal jeg gjøre?

Jente, 14

Hei. Jeg har slitt m noe som heter maladaptiv dagdrømming siden jeg var 8-9 år gammel. Aldri tenkt over hva d har vært eller hva jeg egentlig holdt på med. I fjor så innså jeg at d kanskje var litt rart å dagdrømme sånn. Dagdrømminga kan ofte vare 3-7 timer om dagen sånn jeg bare hører på musikk og dagdrømmer. På den tiden(altså i fjor) snakket jeg med familieterapeut(av andre grunner). Jeg nevnte d m dagdrømminga, men hun var ikke til hjelp i d hele tatt. Hu sa at d kun var alvorlig hvis jeg brukte all fritida mi på d, men jeg vil vite hvorfor jeg gjør d. Jeg har gjort mye research og sånt. Jeg fant ut at d kan være på grunn a mental helse og sånt. Da jeg var yngre(den tiden jeg startet å dagdrømme) var mamma alkis. Hun er bedre nå, men jeg lurer på om det kan være derfor? Jeg tror kanskje også at jeg er på spekteret(at d kan være noe m d), men hvis jeg nevner dette til mamma og pappa så kommer de bare til å tro at jg er gal. Hva burde jeg gjøre? Unnskyld for dårlig forklaring.

Hei!

Jeg syns ikke du gir en dårlig forklaring. For meg høres det ut som om du kanskje har lest mye på nett eller sett videoer fra sosiale medier om “maladaptiv dagdrømming”, og kanskje hengt deg litt opp i dette begrepet. Min tanke som lege er at det verken er unromalt eller tegn på sykdom at du liker å la tankene flyte og høre på musikk mange timer om dagen. Det tror jeg er noe veldig mange ungdommer og voksne kan kjenne seg igjen i. I dag er det blitt veldig vanlig at man hele tiden skal gjøre mange ting på en gang og ha et høyt tempo, men for ikke mange år siden var det å ha en rolig dag og kun høre på musikk en vanlig aktivitet i seg selv. “I dag er planen min å høre på det nye albumet til X-artist” kunne man feks si, også gjorde man bare det fordi man nøyt musikken og muligheten til egenrefleksjon og ro.

Om du har det vanskelig så er det naturligvis noe det er positivt og prate med helsesykepleier eller en annen fagperson om, men dagdrømmingen din i seg selv trenger ikke være noe å uroe seg for.

For øvrig viser jeg til det andre svaret du fikk av en av våre andre fagpersoner. Ønsker deg alt godt videre!

Mvh

Legen, ung.no

Besvart: 14.8.2026