Jeg savner fortiden og søstrene mine. Hvordan kan jeg håndtere det?

Jente, 15

Hei, jeg har alltid vært en ganske nostalgisk person, men jeg føler at det har blitt veldig ille nå i det siste. Jeg trodde nostalgi var en god ting med måten folk snakker om det, men jeg har hatt skikkelig tunge tanker rundt dette siden 2020, og det blir jo bare værre og værre. Jeg klarer ikke å stoppe å tenke på at jeg aldri kommer til å gå tilbake til hvordan det var før. Aller mest savner jeg søstrene mine, siden de har blitt voksne og flyttet ut. De besøker av og til, men jeg føler ikke det er nok. Jeg gråter nesten hver dag fordi jeg ikke klarer å stoppe å tenke på dette! Jeg tenker bare jeg er litt for ung til å være bekymret over dette, jeg savner jo 2020 også nå, så jeg er redd for at jeg kommer til å savne 2025 om noen år, om det gir mening. Er bare veldig fortvilet nå og vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å få det bedre.

Svar

Hei du,

Først vil jeg si at du er ikke alene om å ha det sånn. Det høres ut som at tankene dine er blitt tunge å bære på, og jeg forstår at du ønsker å få det bedre.

Nostalgi kan være både fint og vondt på samme tid. På den ene siden minner det oss om gode øyeblikk, samtidig som det kan være vondt å kjenne på at ting aldri er helt likt som før. Det at du savner søsterne dine er ikke så rart - de kjenner sikkert på noe av det samme som deg. Forandring er vanskelig og kan ta tid å akseptere. Likevel er det viktig å minne seg selv på at livet fremover vil også ha mange fine øyeblikk.

Det høres ut som at søsterne dine er veldig viktige for deg. Det kan være lurt å finne nye måter dere kan holde kontakten på, kanskje med videosamtaler eller planlegge hyggelige aktiviteter sammen? Husk at du kan være ærlig med dem og si at du savner dem mye - de setter sikker stor pris på å høre det.

Når det gjelder den konstante følelsen av nostalgi og bekymring for at det vedvarer, kan du jobbe med å fokusere på "her og nå". Dette krever trening, og det kan være lurt å trene på det sammen med noen som kan støtte og veilede deg på veien. Du kan f.eks. snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med Helsestasjon for ungdom der du bor. Fortell også gjerne foreldrene dine og søsknene dine om hvordan du har det. De er der for å støtte deg.

Husk at det er helt normalt å ha slike tanker og følelser i perioder. Og selv om det kjennes vanskelig ut nå, betyr det ikke at det alltid vil føles sånn.

Håper dette er til hjelp for deg, og at du deler tankene dine med noen. Jeg legger ved noen artikler som kan være nyttige for deg å lese.

Ta vare på deg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 12.2.2025