Blir snart 18 år og gruer meg, har ikke særlig med venner lengre.

Hei du.

Dette hørtes vanskelig og sammensatt ut. Det handler både om ensomheten og om hva ensomheten gjør med deg.

Når det gjelder ensomheten så forteller du selv om tidligere tider i ditt liv der du var både populær og hadde mange venner. Dette sier meg noe om at du er og har vært en godt likt gutt som folk likte å omgås med. Det kan også høres ut som at de andre "mistet deg" gradvis når du ble rammet av kjærlighetssorg og depresjon. Både kjærlighetssorg og depresjon er svært tungt og de som ikke har opplevd det vil ofte ha vansker med å sette seg inn i hvor vondt det faktisk er. Da ser jeg for meg at det kan ha oppstått en del mistolkninger eller misforståelser der andre gjerne har tenkt eller følt at du ikke lenger var interessert i å opprettholde vennskapet/relasjonen når du har trukket deg unna og kanskje ikke blitt med på ting eller svart på meldinger/initiativ lenger.

Dersom du orker og klarer så kan det være lurt å gå en ekstra runde med deg selv når det kommer til å tenke gjennom om det kanskje er noen fra ditt tidligere nettverk som du kan ta kontakt med og si noe til om at du har hatt det litt vanskelig de siste årene men at du ønsker å finne på noe/opprette kontakt igjen. Husk at andre også kan være usikre og ikke være helt sikker på hvor de har deg hen så dersom du selv tar initiativ så trenger de i alle fall ikke å lure på det. Skjønner at dette er sårbart og vanskelig men samtidig så kan det hende du vinner mye på det. Om du rekker det til bursdagen er jo ikke sikkert men husk at det kommer mange både bursdager og vanlige dager etter det som du trenger å fylle med vennskap og relasjoner.

Når det gjelder depresjonen du forteller om så kan det være lurt å be om hjelp til dette hos fastlegen dersom du fortsatt strever med depresjon. Det høres ut som at du fortsatt kan være preget av depresjon ettersom du forteller om selvmordstanker. Selvmordstanker kan gjerne oppstå som følge av depresjoner over tid og at man gjerne opplever eller føler at ting ikke skal bli bedre. Det som depresjonen "forteller" er ikke sant (det vil bli bedre og ingen følelser varer evig) slik at det er viktig å få hjelp til å komme ut av depresjonen slik at man kan se ting litt annerledes. Noen har behov for psykologsamtaler, andre har behov for medikamentell hjelp og andre igjen trenger begge deler.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. Jeg ønsker deg også en god 18årsdag når den dagen kommer.

Med vennlig hilsen psykologen