kan det være panikkangst jeg kjente på?

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du er litt usikker på hva dette kan være. Det høres ut som det er en veldig ubehagelige opplevelser du har hatt, så det er fint at du spør.

Det vi vet er at stress over tid ikke er bra for verken kroppen din eller tankene dine. Det kan føre til at du kjenner på ett jag etter at noen hele tiden er ute etter deg. Da kan en del av hjernen din begynne å blinke rødt, akkurat på lik linje som at den oppdaget en fare. Hva skjer så hvis hjernen din tror at det er en reell fare; jo den vil aktivere hele kroppen din ved å komme seg unna. Du spenner musklene, du puster fortere, du kan bli kvalm og få tanker som blir mer skremmende for deg. Når dette skjer så aktiveres du slik du beskriver og det kan kalles for angst, eller begynnelse på et panikkanfall. Hjernen din varsler fare og du må reagere fort for å komme deg unna.

Det er kanskje to ting som du kanskje burde legge litt arbeid i for å endre. Det ene ordet er prestasjonskrav og det andre er ordet stress. Der har du nok kjernen i problemet du står i nå. Det kreves omlegging av din hverdag og din tankegang for å endre på disse to tingene da det så viktig for deg å få det bedre i hverdagen din. Bruk derfor litt tid på å tenke litt over hva som kan være grunnen til at du har det slik du har det nå. Ta fram et stort forstørrelsesglass og vær en detektiv i ditt eget liv og de kravene du stiller for deg selv.

Det du også kan prøve er å jobbe litt med dine tanker og følelser. Det er mange ungdommer i din alder som ikke er så flinke på å stå i følelser. Det vil si at mange synes det er skummelt å kjenne på tristhet, sinne, uro, stress osv. Mange aktiveres da fort på følelsene og handler deretter. Begynner dette å bli vanskelig, så begynner mange å tenke negative tanker. Vi vet at negative tanker har veldig lett for å formere seg, det vil si at det blir flere og flere av dem. Men, tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av situasjonen.

Vil derfor råde deg til å begynne å være obs på alle negative tanker du har og alle tankene om hva du må gjøre og prøve å arbeide med å snu dem eller stanse dem. Det vil igjen gi deg et stort ubehag, men det er her du kan trene på å stå i følelsene eller det ubehaget du kjenner på. Kjenner du på et stress så kan du høre på rolig musikk, gå en liten tur ut, trene på pusteøvelser, tegne eller lage litt mat. Det viktigste er at du ser at du klarer å roe deg ned ved å gjøre andre ting. I begynnelsen kan det gi deg et sterkt ubehag (symptomer som du beskriver) og det er her at mange velger å unngå disse situasjonene. Da kan du øve deg på å samle deg selv ved å bruke alle sansene dine 1) se hva du ser i rommet du er på 2) kjenn på det du ser 3) lukt på det du ser 4) smak på det du kjenner 5) lytt etter lyder der du er.

Hvis du klarer dette så vil stresset slippe kroppen din og du får en mestringsfølelse over at du klarer dette. Jo flere slike positive erfaringer du får, jo mer trygg blir du på deg selv om at dette vil du klare. Men, det krever også at du reduserer det stresset du står i nå og begynner å stille mindre krav til deg selv. Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen din om dette.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.