Jeg blir plutselig trist. Hva er årsaken?

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no når det er noe du lurer på! Jeg forstår godt at du har spørsmål rundt hvorfor du noen ganger kjener en tristhet selvom det ikke har skjedd noe spesielt i forkant.

Det er slik at livet for de aller fleste består gode og mindre gode dager. Når man er ungdom kan skjer det store forandringer i kroppen, både fysisk og psykisk, og da kan disse «svigningene» kjenner oftere enn når man er mer voksen. Dette er helt vanlig og noe de aller fleste opplever!

Det er ikke alltid lett å si noe om årsaken til tristhet, og ofte vet man ikke helt hvorfor. Det vi vet er at enkelte ting som for eksempel ensomhet, stress, mangel meningsfylte interesser eller krangel med familie og venner kan bidra til det. Spesielt nå som vi går høsten og den kaldere årstiden i møte kan mange kjenne på at hverdagen blir litt tyngre enn den pleier.

Det som er viktig å vite, uansett årsaken til at man er trist, er at det hjelper å prate med noen. Dette er spesielt viktig hvis man er trist over lenger tid og mister interesse for ting man liker, sover mindre, isolerer seg mer eller får vonde tanker om livet. En slik tristhet er det viktig at man deler med noen for å få riktig hjelp, da det kan være vanskelig å se løsninger selv.

Jeg anbefaler at du deler disse tankene dine med en voksen. Du kan gjerne starte med å snakke med foreldrene dine, helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjonen for ungdom. Der kan du få hjelp til å sortere i hva du kan gjøre noe med selv og hva andre kan hjelpe deg med. Ved behov kan de også hjelpe deg med en henvisning til lege eller psykolog.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å prate om dine følelser er å skrive det ned et sted. Vis gjerne den voksne det du har skrevet til oss i ung.no!

Mange føler at tristheten kan gå fortere over med noen rutiner i hverdagen. Dette kan for eksempel være å gå en tur, trene eller gjøre noe du synes er hyggelig med familie og venner. Høres dette ut som noe du kunne prøvd?

Uansett er det viktigste at du ikke holder dette for deg selv. Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det! Håper noe av dette var til nytte for deg og ønsker deg lykke til videre!

Vennlig hilsen legen, ung.no