Spørsmål og svar

Har slitt med psykisk helse en stund men syns det er skummelt å be om hjelp

Jente, 17

Hei! Jeg går VG2 og har en god stund nå slitt med mental helse, men jeg synes det er skummelt å be om hjelp. Jeg sliter med å komme meg på skolen, er lite sosial, har mistet livsgnisten og har et ønske om å dø. Jeg kommer nok aldri til å ta selvmord, men jeg går rundt med et håp om at jeg skal bli alvorlig syk eller påkjørt hver dag. Det er utrolig trist, og jeg kjenner nesten ikke meg selv igjen lenger. For to år siden var jeg skikkelig gladjente, skolemotivert, hadde drømmer og elsket å være sosial. Nå føler jeg at alt er meningsløst og ting blir verre hver uke. Snart klarer jeg ikke mer, og jeg innser at jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg ønsker ikke fortelle foreldrene mine det i første omgang. Jeg vet hvem man kan kontakte, men hvordan? Syns det er skummelt å banke på døra til helsesykepleier og bare åpne opp. Hvordan skal jeg starte samtalen? Jeg er som regel en ganske lukka person, så det er vanskelig for meg å snakke om følelser. Jeg trenger tips!

Svar

Kjære deg - dette høres ikke noe godt ut i det hele tatt.


Jeg vil gjerne starte med å allikevel trekke frem en positiv ting: Det høres ut som at du kjenner godt til hvordan livet er når det er godt og du har erfart at dette kan også gjelde deg. Det er ikke lenge siden du hadde det sånn og det sier meg noe om at du har mye godt å falle tilbake til - både ting som handler om deg selv (å få til ting på skolen, å kjenne glede, å være sosial) men også i form av nettverk og andre rundt deg som du har det godt sammen med. Dette er et veldig godt utgangspunkt.

Du er ikke alene om å synes det er veldig vanskelig å gå å "åpne seg opp" for noen (kanskje for første gang?). Det er svært vanlig at både barn, unge og voksne som kommer til psykolog synes at dette er skummelt og krevende. Samtidig så er det veldig vanlig at dette går over når man kommer i gang. Det blir litt som å stå på 10eren - det å grue seg til å hoppe er tusen ganger verre enn når man har bestemt seg og får det gjort.

Det du kan gjøre er å enten bare bestemme deg for å gå inn til helsesykepleier og så åpne med å si at "jeg har det ikke så bra". Jeg er sikker på at vedkommende kommer til å hjelpe deg videre med samtalen. Husk at de som jobber i slike stillinger er veldig vant til å snakke med andre i lignende situasjoner. Et annet alternativ er faktisk at du viser dette spørsmålet du har sendt til ung.no slik at vedkommende kan lese det og dermed forstår hva det går i og tar utgangspunkt i det. Men jeg ser som sagt for meg at det blir lettere enn du tror å komme inn i samtalen når du først bestemmer deg for å "hoppe".

Det er ofte ikke så veldig mye som skal til for at pilen i livet peker oppover igjen. Det høres ut som at du akkurat når har kommet inn i en vond spiral der kanskje flere ting påvirker hverandre til det verre. Det kan være lurt å ta tak i dette før spiralen går mer nedover og som sagt kan det ofte være noen justeringer som kommer fort på plass dersom man tar tak i problemene sine.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til. Hopp i det!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 16.11.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål