Jeg er veldig redd for sunkne båter.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om din angst for sunkne båter.

Jeg forstår at dette er en type angst du har hatt i lang tid og som faktisk preger deg i hverdagen.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet.

Som du jo allerede vet, så handler angst om at du er redd for noe som i virkeligheten ikke er farlig. Dessverre så klarer ikke hjernen å skille på en virkelig fare og en tenkt fare. Så der må du hjelpe hjernen din å skille på de to.

Unngåelse eller det å prøve å tvinge vekk tanken/de mentale bildene, har ofte motsatt effekt. Det er den verdien du tillegger tankene som er viktig.

Jeg vet ikke akkurat hvorfor hjernen din har valgt ut sunkne båter som noe kroppen reagerer med frykt for. Angsten kan ofte ramme helt tilfeldig.

Hvis angsten er et bål og du vil gjerne slukke bålet, så er det viktig at du finner de tingene du kan gjøre som demper bålet og ikke fyrer det opp enda mer.

Katastrofetanker, mentale bilder og virkelige bilder/film det er noe som fyrer opp bålet enda mer. Det trenger du ikke.

Likevel vil jo tankene og bildene av sunkne båter dukke opp i hjernen, uten at du ønsker det selv. Da har du noen valg;

- ha en indre samtale med deg selv, hvor du forsikrer deg om at sunkne båter ikke har noen relevans for deg og ditt liv. De tankene er ikke farlige. Minn deg selv på at tanker bare er en hendelse i sinnet og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

- Ta med pusten. Pust rolig mens du har en sånn rolig, vennlig og trøstende indre samtale med deg selv. Gjentatte ganger!

- du kan prøve å gi tankene/bildene litt mindre verdi, gjøre de mindre viktige og forsøke å dempe følelsene (frykten?) som er knyttet til tankene/bildene. En måte å gjøre det på, er å bagatellisere eller latterliggjøre tanken (selv om det er langt unna noe du synes er morsomt). Da får det mindre makt over deg og mister sin relevans.

Det trenger ikke være negativt at faren din synes den angsten er litt komisk. Prøv om du selv kan innta den holdningen (selv om jeg forstår at det er vanskelig og egentlig ikke komisk for deg i det hele tatt).

Husk at det å bli kvitt angsten krever tid og gjentakelse. Men øvelse gjør mester!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no