Faren min var sur og lot det gå ut over meg. Fortsatt lei meg dagen etter.

Hei.

Jeg skjønner veldig godt at du ble lei deg, når faren din tok følelsene sine ut på deg på den måten. Det føltes sikkert både ubehagelig og urettferdig ut.

Jeg synes du var veldig flink som fikk sagt i fra til slutt om at dette ikke var greit. Det er viktig å stå opp for deg selv, når vi opplever at grensene våre eller vi som personer blir tråkket på.

Jeg er også glad for å høre at det virker som faren din skjønte at han hadde gjort noe dumt, og at han beklaget seg. Det er tydelig at faren din er glad i deg.

Det er naturlig at sånne opplevelser kan sitte litt i. Noen dager tåler vi mer enn andre. Dette er det også viktig at du er ærlig om. Nå skjønner jo jeg at dette svaret kommer for sent for deg, i forhold til den konkrete situasjonen du var i med fotballkampen. Jeg håper dere overlevde bilturen sammen og at kampen gikk bra:)

Men sånn til en annen gang, hvis det skal skje igjen at du føler deg sårbar en dag. Det kan vi jo alle kjenne på i blant, og det kan jo være mange grunner til det. Så tenker jeg hvert fall, at det er en ærlig sak å bare si i fra til de det måtte gjelde, f. eks fotballtreneren din. Si f. eks: "Bare så du vet det, så har jeg en tøff dag i dag, så ikke kjeft på meg vær så snill". Det er også lurt å si i fra hjemme. Ellers får ikke foreldrene dine gitt deg den omsorgen du trenger, og det kan fort bli misforståelser og krangling i stedet. Det er det siste du trenger på en sånn dag.

Håper det ordnet seg for deg, og at du tar med deg erfaringen om at det hjalp å si i fra til faren din. Hvis det skjer ofte at faren din tar sinnet sitt ut på deg, så anbefaler jeg deg å snakke ordentlig med foreldrene dine om hva det gjør med deg. Hvis det er vanskelig, så kan du også snakke med f. eks helsesykepleier om dette.

Håper du fikk noen svar du kan bruke. Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no