Hva gjør jeg når jeg blir slått hjemme?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du blir utsatt for vold hjemme. Det er veldig viktig at du nå tør å si noe om det du opplever for å få hjelp i din situasjon.

Du skal ikke leve i et hjem der du er utrygg. Det å bli utsatt for vold gjør deg utrygg. Det viktigste nå er at du får hjelp, slik at du kan unngå å bli slått igjen. Det er mange måter å søke om hjelp på. Du kan selv kontakte politiet eller barnevernet og fortelle om det du opplever. Dette kan du gjøre alene eller ta med deg noen du stoler på. Mange vil ikke samtale så mye med andre om det som er vondt for dem, så da kan dette være en fin løsning. Du kan også ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller din fastlege for samtale og videre hjelp.

Det betyr så mye å ikke kjenne på redselen for at noe skal skje. Det å alltid gå på vakt er nok noe du kanskje har gjort i mange år. Så klart vil dette sette spor i deg og det er en tøff hverdag og kunne bearbeide alt det som du har opplevd. Mange ungdommer tror at det er deres skyld at foreldre eller foresatte er sinte og utøver vold, men det kan aldri understrekes nok at dette er alltid de voksnes ansvar og ikke ungdommens.

Skjønner godt at du er redd nå og søker om hjelp fordi vi vet at det er ikke bra for ungdom og utsettes for vold. Det er ødeleggende for deg og kanskje også hjernen din. Det er tøft å tenke at så alvorlig er det faktisk. Du vet at meningsløsheten er kanskje voldens farligste innhold. Når barn og ungdom opplever vold, så har ikke volden noen mening og da blir den også så vanskelig å beskytte seg mot. Det som er uforståelig eller uforklarlig, kan heller ikke forhindres eller forebygges av deg. Det er derfor at mange kjenner seg så vergeløs mot det som bare skjer. Vold ødelegger kjærligheten og den fratar deg friheten til bare å være en normal ungdom.

Hva skal du så gjøre i motstanden mot vold og det som har skjedd. Det er kanskje ikke så lett å tenke seg at i denne motstanden så er forståelse motstandens viktigste verktøy. Ved å høre din egen historie om hva som har skjedd, vil kunne hjelpe deg til å forstå hva det du har opplevd har gjort med deg, hvordan det preger ditt liv nå og ikke minst livene rundt deg. Det er kanskje først når du forstår hvilken urett som har skjedd deg, at det blir mulig for deg å forholde deg til dette og prøve å unngå at du nå skal ødelegges av det som har skjedd. Da først vil du være i stand til å ta inn over deg de følelsene og opplevelsene du har gjennom ditt unge liv.

Det som da blir viktig for deg er nok å finne noen du er trygg på, noen som du kjenner du kan snakke med om alt. Der du får trøst for det du er trist over og forståelse over at du synes at dette er jævlig, men dog håp om at du kan få det bedre. Det å ha noen som forstår dine følelser og hvorfor de er som de er, det å snakke om hva dine tanker gjør med deg og hvordan du kan snu disse og ta kontroll over dem. Alt dette vil gradvis bygge deg opp slik at du blir ei jente som du selv kan bli glad i. Det tar tid, det er en prosess og vanskelig og tøft å gå igjennom, men så viktig for denne bearbeidelsen din. Håper virkelig at du skjønner at dette vil bli veldig viktig for deg framover.

Som du ser så er det så viktig at du får startet med dette så snart som mulig. Etter du har anmeldt det du har opplevd så må du og dine hjelpere prøve å unngå er at du blir en sint ungdom med hevnlyst. Bare det å vite at alle som har opplevd tøffe ting i livene sine opplever at det å konsentrere seg, følge med, være rolig osv er utrolig utfordrende. Dette er jo helt normalt, fordi holdet er så fullt av følelser at den delen i hjernen som skal koble inn fornuft, konsentrasjon, planlegging osv virker ikke helt ennå.

Først må følelsene og opplevelsene komme litt ut av hodet før hjernen igjen kan om-møblere seg til å tenke, konsentrere seg og planlegge livet ditt framover. Du må bare gi den tid og forståelse.

Når det gjelder hvem denne hjelpen skal være så har du flere valg. Helsesykepleier på skolen har erfaring med å snakke med ungdom, legen din kan du snakke med eller du kan henvises til BUP eller psykolog. Det viktigste er at du finner dem som ser og forstår deg, der du føler deg trygg.

Ønsker deg av hele hjertet en god ungdomstid der du får den hjelpen du trenger. Men, husk at det er bare du som vet hva du har opplevd så det kreves mye av deg for å få en endring i livet ditt. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.