Hva er ulike typer for vold?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du har spørsmål om vold. Det er helt riktig at vold er så mye annet enn bare fysisk vold. Du har også psykisk vold, materialistisk vold, seksuell vold og latent vold.

Det er mange ganger ikke så lett å forstå hva de ulike voldsbegrepene består av og hva som må til for å kalle noe vold.. En psykolog som heter Isdal har en fin definisjon på dette: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil». Som du ser så har du kanskje opplevd å skvette og bli redd hver gang noen har slått håndflaten i bordet i sinne. Det er psykisk vold. Jo yngre man er, jo mindre forstår man hva som skjer men følelsene av redsel og usikkerhet når det vil skje igjen, vil være i kroppen i lang tid hvis dette skjedde ofte.

Det vi vet vi er at det er mange barn som opplever det du skriver om. Når man tenker på vold så tenker man ofte på fysisk vold. Det vil si at man blir slått, klypet, dyttet osv. Dette er straffbart og handlinger som ikke er lovlige i Norge. Det samme det å kalle barn og ungdom stygge ting, dumme dem ut, låse dem inne, nedverdige dem osv er heller ikke lov. Det er like alvorlig som fysisk vold og likestilles derfor.

Kan også nevne noe som kalles for latent vold. Det er når barn eller ungdom er redde for å komme hjem da de er utrygge på hvordan humøret til foreldrene er. Det vil si at du gruer deg før du går inn døren og lytter til hvordan stemningen er i huset. Da bruker du alle sanser du har til å føle tilstanden i huset og det er ikke bra over lang tid, da det aktiverer stress i deg.

Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er opp mot 23-25 år. Det vil si at den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din. Da merker du på deg alle disse store følelsene som; frustrasjon tristhet, oppgitthet, stress, uro osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne alarmknappen kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative og gjentagende. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne knappen begynner å blinke rødt. Det vil si at den kan aktiveres igjen når du i voksen alder får en kjæreste som gjør litt av det samme som du var redd for tidligere.

Det betyr så mye å ikke kjenne på redselen for at noe skal skje. Det å alltid gå på vakt er kanskje noe du har gjort i mange år. Du har kanskje bearbeidet mye av det du har opplevd, mens andre legger lokk på det som har skjedd og fortrenger dette. Igjen så kan det komme de vonde følelsene komme tilbake hvis de blir aktivert igjen i voksen alder.

Ved å forstå og høre en historie om hva som har skjedd vil det kunne hjelpe deg til å forstå hva det du har opplevd har gjort med deg, hvordan det preger ditt liv nå og ikke minst livene rundt deg. Det er kanskje først når du forstår volden at det blir mulig for deg å forholde deg til den og prøve å unngå at du nå skal ødelegges av det som kanskje har skjedd. Da først vil du være i stand til å ta inn over deg de følelsene og opplevelsene du har gjennom ditt unge liv.

Det som da blir viktig for deg er nok å finne noen du er trygg på, noen som du kjenner du kan snakke med om alt. Der du får trøst for det du er trist over og forståelse over at du synes at dette er jævlig, men dog håp om at du kan få det bedre. Du skriver ikke noe om du lever under vold i dag og gjør du det så må du få hjelp. Det å ha noen som forstår dine følelser og hvorfor de er som de er, det å snakke om hva dine tanker gjør med deg og hvordan du kan snu disse og ta kontroll over dem. Det tar tid, det er en prosess og vanskelig og tøft å gå igjennom, men så viktig for bearbeidelsen.

Når det gjelder hvem denne hjelpen skal være så har du flere valg. Helsesykepleier på skolen har erfaring med å snakke med ungdom, legen din kan du snakke med eller du kan henvises til VOP eller psykolog. Det viktigste er at du finner dem som ser og forstår deg, der du føler deg trygg.

Håper at du fikk svar på ditt spørsmål og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.