Hvordan kan jeg komme over eksen?

Gutt, 18

Hvordan kommer jeg meg over exen? Det har gått snart to måneder siden vi slo opp, vi var sammen i nesten 1 og et halvt år. Jeg prøver å ikke tenke på henne men det er umulig, hver eneste lille ting gjør sånn at jeg tenker på henne. Jeg trodde egentlig at vi skulle være «good» sånn at vi kan snakke med hverandre siden vi går i samme klasse, men det ser ut som at hun blir forskrekka hver gang hun ser meg. Deep down gjør det jævlig vondt. Det hjelper heller ikke at hun har funnet seg en ny kar rett etter at vi slo opp. Jeg får liksom en følelse at hun ikke bryr seg om at vi var i et forhold engang særlig når det varte så lenge. Føler meg bare dritt konstant siden jeg tenker på henne konstant. Skulle bare ønske at jeg kunne slette alle minnene av henne, bare syns alt er så vanskelig for tiden. Jeg savner bare å ringe henne å høre at ho er verdens blideste når hun svarte. Nå vil hun ikke se meg engang. Vil bare komme meg over henne, og det helst snart.

Hei!

Jeg forstår at du føler det har gått lang tid nå. Jeg vet at to måneder kan føles veldig lenge, men det er jo dessverre det med sorg, at det tar den tiden det tar.

Jeg tror heller ikke at det hjelper så mye at du ser henne på skolen hver dag, og at du ser at hun har endret seg til hvordan hun ser på/er mot deg.

Det kan kanskje være at hun er lei seg hun også, eller at hun går igjennom andre ting knyttet til bruddet og eget liv. Når det er sagt, så hender det at man kan bli venner igjen senere, når ting har roet seg ned. Se artikkel under.

Til hvordan du kan komme deg over henne så har vi tre artikler under som jeg syns er fine. Det er den om kjærlighetssorg, og savn.

Også er det den jeg ofte lener meg litt på: psykevettrelgene.

Du vil se at det er en del tips som er “litt like” men jeg opplever at vinklingen er litt ulik, og den har mange gode tips. Så se på de to.

Artikkelen om savn har hjulpet meg mye, og spesielt det å skrive brev, tegne det ut eller bare si det inn på lydklipp til seg selv/si det høyt når man går tur, eller snakke til et dyr. Det er noe med det å kunne uttrykke seg selv fritt og fortelle om noe som skjer innenfor seg seg selv, ut i verden - uten at noen kommer med noen tilbakemeldinger. Det får bare være på en måte…

Til hvordan du kan hjelpe deg selv så har jeg noen refleksjoner:

Jeg tenker også at i stedet for å fokusere på henne, lengte etter henne, prøvd å se hva det gjorde med deg, og hvordan du selv kan relatere til deg selv, og det å være i en relasjon.

Hva er det som er spesielt med deg? (Her er jeg sikker på at det er mange ting). Hva slags gode kvaliteter har du? Hva er dine styrker, og hva er dine svakheter? Hva var det som var godt mellom dere, og hva var det som ble utfordrende?

Når du hjelper deg selv med å både "zoome" ut og inn, viser du deg selv at du faktisk kan ta kontroll over dine tanker, og handlinger, og at du kan være nysgjerrig på deg selv og situasjonen. Også forhåpentligvis. får du ett innblikk i dine fantastiske evner til å både gi og kjenne på kjærlighet.

Noen ganger kan det å snakke med noen være godt, når man kjenner at man er litt stuck. Her kan chatten under, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller en klok voksen være til hjelp.

Når man mister noe eller noen, så kan det være smertefullt. Men det betyr også at det betydde noe, og at det var viktig for deg.

Til du finner den personen du ønsker å utforske dette med, gjør deg selv og de nærmeste rundt deg viktig for deg, og ta vare på deg selv og de du er glad i. Jo bedre du har det i ditt liv og med deg selv, jo bedre er det når du møter en du ønsker å være med igjen.

Lykke til! Jeg sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.

Besvart: 25.5.2026