Hvordan støtter man noen med selvmordstanker?

Hei, jente på 15 år!

Jeg forstår veldig godt at du ikke visste hva du skulle si - dette er ikke dagligdags samtaletema og det er klart at det vekker noe i deg.

For det første så tenker jeg at det er en tillitserklæring i seg selv at din venn turte å sette ord på dette til deg. Dette betyr at du sannsynligvis allerede er en trygg og god havn for denne vennen og det er viktig i seg selv.

Når noen forteller noe slikt så kan man bli usikker på hva man skal svare. Dette er helt naturlig. Kanskje ble du redd, satt ut, lei deg eller overrasket. Da kan det være litt vanskelig å finne ord.

Det er også viktig å huske på at det er ingen "fasit" på hvordan man skal reagere i en slik situasjon og for hva man skal si.

Mitt beste råd til deg er at du viser at du er der for vennen din uten at du legger for høye forventninger på deg selv om hva du skal si som blir "rett". Du kan sende en melding eller si til vennen din muntlig at du tenker på han og at du ikke vet hva du skal si men at du er glad i han/bryr deg om han (dersom det føles naturlig å si) og/eller at du er der for å snakke eller finne på noe dersom han ønsker det (dersom dette er noe du orker/ønsker). Det er også mulig å sende en "enkel" melding som f.eks "tenker på deg!" eller "ville bare si god natt". Det er altså viktigere at man viser at man er der som venn heller enn hva man konkret sier/gjør.

Når det er sagt så er det også viktig å understreke at vedkommende sine selvmordstanker ikke er ditt ansvar. Det er ikke slik at fordi du har blitt fortalt at vedkommende har selvmordstanker så har du ansvar i å passe på at vennen din ikke tar sitt eget liv. Dette må profesjonelle + familien til vennen din ta seg av. Det kan også være lurt å oppfordre vedkommende til å ta kontakt med profesjonelle dersom han ikke allerede får hjelp av f.eks helsesykepleier eller psykolog. Det er gratis for alle under 18 å motta slik hjelp - det kan være greit å vite.

Det er altså viktig at vennen din oppsøker profesjonell hjelp ved behov for å kunne få hjelp til å få det bedre. Et slikt ansvar kan ikke falle på deg og eventuelle andre venner. Du kan som sagt ikke gjøre noe annet enn å vise at du er der og å formidle at du står til disposisjon som venn - så må andre ta seg av roller som handler om eventuell psykisk lidelse og selvmordstanker - dette er jobben til foreldre og helsepersonell.

Dersom du selv også trenger noen å snakke med så kan du også oppsøke helsesykepleier på skolen ved behov. Dette spesielt dersom situasjonen blir vanskelig å stå i og du ikke vet helt hva du skal gjøre. Da er det lurt å drøfte med en voksen.

Ønsker både deg og vennen din alt godt og håper det snart blir bedre.

Med vennlig hilsen,

psykologen