Hvordan kan jeg klare å spise mer mat?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Det er ikke uvanlig at matlysten vår varierer, og det er mange ting i livet vårt som kan påvirke matlysten vår. Det er likevel viktig at du får i deg nok næring gjennom maten som du spiser. I puberteten skjer det mange forandringer i kroppen vår, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør den ikke det kan det føre til mangler på næringsstoffer, noe som i verste fall kan påvirke utviklingen din.

Noen ting som kan påvirke matlysten og mettheten vår er følelser. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Også perioder med lite/dårlig søvn kan føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man ikke vil spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Andre årsaker til dårlig matlyst kan være bruk av alkohol eller rusmidler. Alt dette er veldig uheldig og kan være farlig.

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg derfor sterkt råde deg til å snakke med noen om det,f.eks foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din slik at du kan få hjelp med det du sliter med.

I noen tilfeller vet man rett å slett ikke hva som er grunnen til at man ikke har lyst på mat. Da kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan man miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis man starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med musli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger man ikke nødvendigvis å spise så store måltider. Prøv heller å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

For å øke matinntaket uten at mengden mat blir for stor og fyller opp magesekken kan det være en idè å gjøre maten mer energitett (kaloririk). Det gjøres ved å tilsette kaloririke ingredienser, slik som for eksempel matolje (rapsolje, olivenolje). Dette er jo også sunne matvarer, så det er ikke noe problem å spise mye av det. Jeg vil anbefale deg å forsøke dette. Det er også sånn at du ikke nødvendigvis trenger å spise så store mengder mat, men at du heller spiser litt oftere.

Her er mine beste råd for å øke vekten:

• Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
• Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
• Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
• Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt og havregrøt
• Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
• Ha raps-/olivenolje på salaten
• Ha raps-/olivenolje i smoothie
• Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
• Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
• Spis kveldsmat hver dag
• Unngå å bruke lettprodukter
• Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen

Dersom du opplever at disse rådene ikke hjelper og matinntaket ikke blir bedre kan det være lurt å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, eller fastlegen din. De kan alle hjelpe deg med å vurdere matinntaket ditt og komme med råd for hvordan du kan bedre dette.

Jeg legger ved noen flere nyttige artikler som du kan ta en titt på.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no