Spørsmål og svar

Jeg blir veldig fort mett. Er det noe å bekymre seg for?

Jente, 15

Hei, jeg føler at jeg blir veldig fort mett, uansett hva eller hvor mye jeg spiser. Jeg blir selvsagt sulten som alle andre, men spsieltni helgene hvor heg sover lenge trenger jeg ikke å spise mer enn et eple før jeg føler meg stappmett. Noen dager trenger jeg ikke å spise mer ennet eple, to brødskiver og middag for å føle meg jevnt mett hele dagen. I dag, for eksempel, våkney jeg klokka 10, spiste et eple, en banan, to polarbrød og vann og var stappmett når vi skulle spise middag. Er dette noe jeg bør bekymre meg for?

Svar

Hei!

Takk for spørsmålet ditt til oss i ung.

Det er ikke uvanlig at matlysten svinger litt i perioder eller fra dag til dag, og du trenger nok ikke å bekymre deg. Det kan være du er i en periode med lavere matlyst enn normalt.

Hvis du merker at du spiser uvanlig lite over tid (f.eks uker) så vil jeg råde deg til å ta en tur til fastlegen for å utelukke at det kan være noe medisinsk.

Mange ting i livet ditt kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Hvis man er mer aktiv en dag så vil kroppen trenge mer, og mange vil naturlig også bli mer sultne. Motsatt vil også skje om man er mindre aktiv, og da vil man ofte også spise mindre.

I noen tilfeller vet vi rett og slett ikke hva som er grunnen til at man blir fort mett eller ikke har særlig matlyst. Hvis man har dårlig matlyst og spiser lite kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse.

For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at du spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett, slik som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Hvordan har vekten din utviklet seg? Dersom man går ned i vekt er dette et tegn på at kroppen din ikke får nok energi og næring.

For å bremse vektnedang, eller gå opp i vekt må vi spise flere kalorier enn hva kroppen vår forbrenner. Det vil si at vi må være i et energioverskudd. Dette innebærer generelt at du spiser litt oftere og litt mer til hvert måltid, og at du velger matvarer med mye energi. Det vil først og fremt si matvarer som inneholder mer fett, fortrinnsvis av den sunne typen.

Dette er våre generelle tips for hvordan du kan gå opp i vekt:

  • Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
  • Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
  • Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
  • Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt og havregrøt
  • Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
  • Ha raps-/olivenolje på salaten
  • Ha raps-/olivenolje i smoothie
  • Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
  • Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
  • Spis kveldsmat hver dag
  • Unngå å bruke lettprodukter
  • Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen
  • Matolje kan tilføres i overraskende mye mat. Velg rapsolje eller olivenolje, da disse har det sunneste fettet.

Alternativt kan du snakke med fastlegen din eller helsesykepleier dersom du tenker mye på dette. Er man undervektig og sliter med å gå opp i vekt, kan man i noen tilfeller har behov for en kostplan eller bruk av næringsdrikker for en periode, slik at man får litt ekstra hjelp med vektoppgangen. Dette har fastlegen din mer informasjon om.

Prøv ut rådene ovenfor og hvis du ikke merker en forskjell vil jeg råde deg til å ta kontakt med helsesykepleier på skolen din, helsestasjon for ungdom eller fastlegen din.

Ønsker deg alt godt - Håper dette var et svar på det du lurte på!

med vennlig hilsen klinisk ernæringsfysiolog

Besvart: 20.2.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål