Hvorfor har jeg fortsatt lyst på mat?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Matinntaket som du beskriver er svært lavt, og alt for lavt for en kropp i vekst. Det er svært vanskelig (nesten umulig) å dekke hele dagsbehovet for næringsstoffer gjennom så få kalorier. I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg de næringsstoffene som den trenger gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

Her kan du lese mer om hva som skjer i kroppen din dersom du spiser for lite.

Nå vet jeg ikke hvor lenge du har holdt på med dette, men jeg vil sterkt råde deg til å besøke fastlegen din, helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De kan alle undersøke deg, og fastlegen din kan ta en blodprøve for å utelukke eventuelle mangler på viktige næringsstoffer.

Når det gjelder hvorfor du fortsatt er sulten og har lyst på mat etter at du har spist kan det skyldes at du spiser alt for lite i forhold til hva du trenger. Du er i en alder hvor kroppen din vokser og utvikler seg mye, og det er helt vanlig at behovet for mat øker. Dersom du i tillegg har en aktiv hverdag, vil du trenge enda mer mat.

Generelt anbefaler vi å spise 4 hovedmåltider og 1-3 mellommåltider hver dag, og at det ikke bør gå mer enn 3-4 timer mellom hver gang du spiser. Spiser du såpass ofte?

For å sikre at kroppen din får de næringsstoffene som den trenger, og at du ikke utvikler noen mangelsykdommer, vil jeg sterkt råde deg til å øke matinntaket ditt. Dette vil helsesykepleier komme med mer informasjon om.

Når du spiser lite vil også sultfølelsen kunne bli dårligere eller forsvinne, siden kroppen venner seg til å spise lite. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at du spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett, som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Hvis du sliter med å spise nok har vi noen tips du kan prøve for å øke kaloriinntaket ditt:

• Bruk et tykt lag myk margarin på brødet
• Bruk mye pålegg, helst kaloririke: majones, rekesalat, italiensk salat o.l, remulade, peanøttsmør, makrell i tomat. Eller proteinrike: leverpostei, ost, kjøttpålegg, fiskepålegg, egg.
• Bruk lettmelk eller helmelk som drikke til måltidene
• Rør inn 1-2 ss raps-/olivenolje i yoghurt, havregrøt, smoothoe, salater og andre måltider. Matolje kan tilføres i overraskende mye mat. Velg rapsolje eller olivenolje, da disse har det sunneste fettet.
• Lag supper og sauser med ekstra smør/margarin, matolje eller fløte
• Bruk ofte fet fisk (laks, makrell, ørret, kveite) i stedet for mager fisk (torsk, sei)
• Ikke la det gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid
• Spis kveldsmat hver dag
• Unngå å bruke lettprodukter
• Nøtter er veldig kaloririke, og kan spises som et mellommåltid eller på slutten av et måltid. Spis gjerne 2 never nøtter (mandler, valnøtter) flere ganger om dagen

Jeg legger ved noen flere nyttige artikler som jeg anbefaler deg å lese. Hvis du trenger å snakke med noen om dette med vekt, mat og kropp, og ikke ønsker å gå til helsesykepleier, er det også mulig å få luftet tankene dine hos Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS). De har en gratis chattetjeneste der du kan få snakke med ansatte og frivillige som har kunnskap og erfaringer rundt anstrengt forhold til mat og kropp. Jeg legger ved denne.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no