Jeg har skilte foreldre og har hatt det vanskelig siden. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Det første jeg vil si til deg er at det er veldig forståelig og helt normalt at du har det vanskelig når foreldrene dine har skilt seg, uansett hvor lenge siden det er. En skilsmisse fører med seg mange endringer, og for de fleste barn og unge oppleves det trist og det gir masse bekymringer. Når en familie bryter opp kan det være som en trygg grunnmur i livet forsvinner. Kjenner du på det?

Nå vet jeg ikke hvor lenge dine foreldre har vært skilt. Men det kan ta lang tid før man kommer inn i en ny hverdag. Det kan være mange praktiske utfordringer (nytt hus, nytt rom, venner lenger unna, ny skole, osv) og det kan være savn etter den forelderen man til en hver tid ikke er hos. I tillegg får noen ungdommer steforeldre eller stesøsken de må forholde seg til og det kan være skikkelig krevende! Jeg vet ikke hvilke utfordringer du står i? Men slike ting er i alle fall med å påvirke hvordan man opplever en skilsmisse.

Kanskje kan du ikke løse problemene eller ta bort det vanskelige nå. Foreldrene dine valgte å skille seg og sånn er det jo bare. Men du kan gjøre noe annet viktig og det er å ta vare på deg selv når du har det vondt. Måten å gjøre det på er at du snakker med foreldrene dine. Hvis det ikke er så lenge siden de skilte seg så har de kanskje mye å tenke på. Da kan det være litt vanskelig for dem å se hvordan du har det. Jeg tenker at det derfor er viktig at du forteller dem det.

Du kan si at du har hatt det vanskelig siden de skilte seg. Forsøk å sette ord på hva som vil hjelpe. Er det noe ved det du savner som er viktig for deg at får forbli som det var? At dere fortsatt er samme på bursdager, for eksempel, eller at mamma og pappa samarbeider om ting som gjelder deg? Fortell om det! Det er mye foreldrene dine kan gjøre, om de får vite hva du trenger. Bare det å få trøst og få være lei seg sammen med en voksen kan hjelpe. Det er viktig at du føler deg trygg og ivaretatt, selv om foreldrene dine er skilt.

I tillegg er det viktig at du fortsetter livet ditt som før også, du er jo 13 år og på vei inn i din egen ungdomstid. Du kan gjøre ting du liker, gå på skolen som vanlig og koble litt av med venner eller aktiviteter. Det er vanlig å veksle mellom å være glad og vanlig i humøret, og å bli lei seg.

Hvis du trenger noen andre å snakke med i tillegg til foreldrene dine så har du flere muligheter. Du kan snakke med et annet familiemedlem du stoler på - en som kanskje kjenner litt til skilsmissen? Du kan be dette familiemedlemmet snakke med mamma og pappa for deg hvis du syns det er vanskelig å gjøre det selv. Du kan også snakke med f.eks helsesykepleier ved skolen din. Eller læreren din, det kan være fint for læreren å vite at foreldrene dine er skilt og at du tenker mye på det slik at du kan få litt forståelse på skolen.

Antageligvis har foreldrene dine vært til mekling på et familievernkontor . Alle som skilles og som har barn under 16 år er det, for å finne ut av samvær og andre ting. Og der snakker de noen ganger med foreldre og barn sammen. Kanskje du kan spørre om at dere tar en samtale der, om ikke det blir bedre? Det kan være fint å få hjelp til å snakke om ting med en nøytral fagperson.

Du kan jo også vurdere å snakke med søsken hvis du har, eller med en venn. Kanskje du kjenner noen andre der foreldrene har skilt seg? Spør hva vennen din gjorde og hva som hjalp for vennen din da han/hun var i den situasjonen du er i nå. 

Jeg håper dette ga deg noen svar. Jeg håper det går bedre med deg etter hvert, det gjør det for de fleste. Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no