Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg.

Kjære deg,

Du har mange spørsmål som mangler svar. Det gjør deg nummen og forvirret. Det er forståelig! Det er ingenting galt med deg!

Ofte klarer vi ikke å finne svar inni oss selv og det kan skape stor fortvilelse. Noen ganger finnes heller ingen svar, bare bekreftelse, at "sånn er det akkurat nå". Kanskje du kan bytte ut spørsmålene dine med bekreftelser?

Selv om mye er endret i livet ditt, med moren din og mobbing, så betyr ikke det at alle problemene er borte. Vonde opplevelser setter spor. Det er normalt. Og det tar tid å få til en endring og bedring inni deg. Tøffe tider vil komme og gå, også komme tilbake igjen. Slik er livet.

Husk at du har lov til å være bekymret, engstelig og angstfylt, gi deg selv lov til å kjenne på psykisk smerte. Ikke vær så hard mot deg selv.

Jeg vil sterkt anbefale deg å skrive dagbok, øv deg på å sette ord på dine tanker og følelser. Det vil også hjelpe deg å kommunisere med folk.

Så håper jeg inderlig du også kan snakke med noen du stoler på. Det kan være noen i familien, lærer, rådgiver, helsesykepleier eller andre. Det vil dempe den indre uroen din, det lover jeg.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no