Lurer på om jeg har en spiseforstyrrelse. Må foreldrene mine få vite det?
Jente, 16
Jeg sliter veldig mye med mat og kropp og lurer på om jeg har en spiseforstyrrelse. Problemet er at jeg er redd for at om jeg søker hjelp så blir det en stor greie ut av det og jeg vil heller ikke at foreldrene mine skal finne ut om det. Kan jeg f.eks. dra til helsestasjon for ungdom, få en diagnose, og så ikke bli oppfulgt? Eller er de tvunget til å måtte fortelle foreldrene mine om det siden jeg er over 16? Jeg er ikke undervektig og jeg spyr ikke opp maten min så derfor er jeg ikke i fare for livet.
Svar
Hei.
Så bra du tar kontakt. Det betyr at du innser at du trenger hjelp. Om du har en spiseforstyrrelse eller ikke, er det viktig å finne ut av. De fleste som har en spiseforstyrrelse har normal vekt og de kaster ikke opp maten sin.
Det handler veldig mye om hvor stor plass tanker om mat, kropp og trening har i livet ditt. Lar du tankene styre hva du spiser? Straffer du deg selv hvis du har spist litt for mye eller noe usunt? Speiler du deg selv? Er du opptatt av magen din? Føler du deg oppblåst? Har du en idé om at du skal ned i vekt?
Det er viktig at du får snakket med noen som kan kartlegge omfanget av tankene dine. Dette kan du få gjort hos fastlegen din eller på nærmeste Helsestasjon for ungdom (HFU). Du kan også gjøre det hos helsesykepleier på skolen din, men jeg tenker det er litt lenge å vente til skolen starter igjen.
Hvis den som kartlegger deg blir bekymret for at du kanskje har en spiseforstyrrelse, så vil du mest sannsynlig bli henvist til BUP, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. BUP ønsker å komme tidlig inn i en skjevutvikling, da det er mye lettere å hjelpe deg hvis det ikke har kommet så langt. Det er god hjelp å få for spiseforstyrrelser. Hvis dette er aktuelt for deg, så må foreldrene dine på banen. Jeg skjønner at du tenker det blir stress å involvere foreldrene dine, men husk at foreldre tross alt som regel er viktige støttespillere.
Hvis den som kartlegger deg ikke blir bekymret for at du kan ha en spiseforstyrrelse, så kan det være at kommunen du bor i har et lavterskel-tilbud du kan benytte deg av uten at foreldrene dine involveres, i og med at du er over 16 år.
Når det er sagt, så vil jeg uansett råde deg til å snakke med foreldrene dine. Uansett hva man sliter med, så er det viktig at foreldrene dine vet at du har det litt vanskelig om dagen. Da er det veldig mye lettere for foreldrene dine og gi deg det du trenger, nemlig litt ekstra omsorg og omtanke. Man unngår gjerne også en del misforståelser og krangler.
Jeg oppfordrer deg sterkt til å snakke med fastlegen din eller oppsøke HFU. De setter ikke en diagnose på deg, men de kan henvise deg videre til viktig og nødvendig hjelp.
Husk du er verdt å ha det bra! Det blir bedre!
Ønsker deg alt godt og lykke til videre:)
Hilsen helsesykepleier, Ung.no
Besvart: 25.7.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål



