Stamming, gråtende stemmeleie under presentasjoner!

Jente, 20

Hei Jeg har de siste 3 årene slitt ekstremt med en slags stamming når jeg presenterer foran andre folk. Nesten med en gang jeg skal lese eller si noe høyt foran en gjeng begynner stemmen min å skjelve sykt som en slags gråtestemme. Det begynte i en time i vg2, da jeg leste opp noe feil og ble kjempenervøs (tror det var årsaken), da leste jeg opp resten i totalt stamming og skjelving i flere minutter uten at det ga seg. Det har hjemsøkt meg siden, og nå skjer det nesten hver gang jeg skal presentere foran andre, selvom jeg egentlig ikke er noe nervøs for å bli dømt eller gjøre feil eller noe som helst. Jeg tror det er frykten for at det skal skje, som gjør at det skjer. Det er synd, fordi jeg egentlig er veldig glad i å presentere og få den mestringsfølelsen og oppmerksomheten fra publikum, men likevel skjer dette som ødelegger alt og gjør at jeg i størst mulig grad unngår høytsnakking nå. Har prøvd å tenke positivt, puste godt i forkant og underveis, men føler ingenting funker..

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig slitsomt ut og samtidig veldig gjenkjennelig. Mange som opplever noe lignende, havner i akkurat den “onde sirkelen” du beskriver. Det handler mest sannsynlig om en automatisk stressrespons som har “lært seg” å slå på i presentasjonssituasjoner.

Du skriver at du egentlig liker å presentere. Det er et kjempefortrinn. Det betyr at dette ikke handler om at du “ikke tåler oppmerksomhet” – bare om en låst respons.

Her er noen tips:

Slutt å “kjempe” mot symptomet. Det blir ofte verre når du prøver å kontrollere det. I stedet, øv på tanken: “Hvis stemmen skjelver litt, så er det greit.” Når hjernen merker at det ikke er farlig → roer systemet seg.

Tren på å starte rolig. Ofte er starten verst. Start langsommere enn du tror, litt lavere volum og litt dypere pust før første setning. Første 20–30 sekunder er nøkkelen.

Pust ned i magen. Prøv dette daglig pust inn 4 sek, hold 2 og pust ut 6–7 sek. Lang utpust = signal til kroppen: “Alt er trygt”. Øv hjemme → da funker det bedre i situasjon.

Start smått ved å lese høyt for en person, for deg selv med opptak, for venner eller små grupper. Målet er å lære kroppen: “Jeg overlever dette. Ingenting skjer.”

Når du presenterer, prøv å tenke: "Hvordan kan jeg hjelpe dem å forstå dette?” Ikke: “Hvordan høres jeg ut nå?” Fokus ut → mindre stress.

Dette høres veldig ut som prestasjonsangst. Du bør snakke med helsesykepleier på skolen/rådgiver eller fastlegen. Bare noen få timer med riktig veiledning kan gi stor effekt.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 26.2.2026