Skolehverdagen min er så skutt, har altfor mange vurderinger!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du opplever er en ganske typisk reaksjon på å ha for mange krav samtidig. Når skole, vurderinger, eksamen og korps legger seg oppå hverandre, vil hjernen din naturlig nok føle seg overveldet.

Tankene dine rundt den ene vurderingen virker også veldig absolutte. Det føles som om alt avgjøres der og da, men i virkeligheten er det sjelden én vurdering alene bestemmer hele karakteren din. Lærere ser på utvikling over tid, og du vil få flere muligheter til å vise hva du kan. Det betyr at denne situasjonen er viktig, men ikke så avgjørende som det føles akkurat nå.

Hovedproblemet virker ikke å være mangel på motivasjon, men at alt føles like stort og uoverkommelig. Når hjernen ikke klarer å prioritere, ender den ofte opp med å unngå alt. Derfor er det viktigste du kan gjøre å gjøre oppgavene mindre og mer konkrete, slik at det faktisk går an å starte.

Et godt første steg er å senke terskelen kraftig. I stedet for å tenke at du må jobbe lenge eller bli ferdig med mye, kan du starte med noe så enkelt som å åpne dokumentet og jobbe i 10–15 minutter. Det høres lite ut, men det er ofte nok til å bryte den følelsen av å stå fast. Når du først er i gang, blir det lettere å fortsette litt til.

Siden du har korps flere dager i uka, er det også viktig å være realistisk med tiden din. De dagene du har øvelse, bør ikke være fulle arbeidsdager. Da holder det med korte økter. På dagene du har mer fri, kan du heller ta litt lengre økter, men fortsatt uten å presse deg til å jobbe hele dagen.

Prøv også å velge én ting å fokusere på først, i stedet for å tenke på alt samtidig. Den vurderingen du gruer deg mest til er sannsynligvis det beste stedet å starte. Hvis du gir den litt oppmerksomhet over noen dager, vil det ofte redusere stresset betydelig.

Når angsten dukker opp og sier at du ikke kommer til å klare det, kan det hjelpe å svare med noe mer realistisk. Du trenger ikke overbevise deg selv om at alt blir perfekt, men du kan minne deg selv på at du kan gjøre litt, og at litt faktisk er nok til å komme videre.

Det viktigste å ta med seg er at du ikke er “dårlig” til dette. Du står bare i en situasjon hvor det er for mye på en gang. Når du begynner å dele det opp i mindre biter, vil det føles mer håndterbart, og du vil gradvis få tilbake kontrollen.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier