Er det galt å ville bruke tid på venner enn familie?

Jente, 16

Hei, eg er en 16 år gammel jente som sliter med Kem eg skal prioritere, av familie og venner. Det er sånn at eg har mange gode venner og vil tilbringe så masse tid med de så mulig. Det er liker best i verden er å vere med venner. Og vil nytte ungdomstiden min med dei og skape gode minner. Men problemet kommer av familien min, eg er berre 16 år og har ikkje lappen, så det som skjer er at en av foreldrene mine må kjøre meg steder, siden vi bor på landet. Dette klager de ofte på, og eg synes det er skummelt å spørre de om de vil kjøre meg steder (sio de bruker det mot meg når de blir sure) No nylig bruke dei ofta at dei syns eg prioritere venner øve familie, noko som eg syns er heilt normalt i denne tiden av livet. Eg liker familien min, men av og til føler eg at de ikkje fortstår meg, og glømmer at de og har vert ungdom Eg vil bruke tiden min på familien min og, men eg prioriterer det som gjer meg glad, og akkurat no er det venner. Er det galt? Ka kan eg gjera bedre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei, og takk for at du skriver til ung.no!

Nei, det er ikke unormalt eller galt å ønske å bruke mer tid på venner enn familie når man er 16 år. Du er i en løsrivelsesprosess midt mellom barn og ungdom. Det er en vanskelig tid både for deg og foreldrene dine <3

Men det kan likevel være vondt, og man kan få dårlig samvittighet av å føle at forholdet til familien blir mer og mer distansert, samtidig som familien din opplever å miste deg.

Mitt tips er at du tar en ordentlig prat med foreldrene dine om det du føler på. Du kan si at det er vanskelig for deg å kjenne at du vil være mindre hjemme og mer med venner, men at det er sånn du føler det nå, og at du har skjønt at det er ganske normalt. Du kan jo (hvis det føles greit) si til dem at du er veldig glad i dem innerst inne, men at du likevel trenger å være mer alene, og mer med venner nå fremover. Du kan spørre foreldrene dine om de kjenner seg igjen i at det var sånn for dem da de var ungdommer? Kanskje de lettere vil forstå og akseptere din måte å være på nå, om de minnes sin egen ungdomstid :-)

Hvis det føles greit så kunne dere kanskje komme fram til et kompromiss der dere begge får det litt som dere vil? Kunne du blitt hjemme med familien din et par dager i uken? Kunne det vært et alternativ å invitere venner hjem til deg? Dette er bare forslag, det kan hende du har andre ideer.

Hvis du og foreldrene dine får en god prat om dette, så kan de forstå mer av hvordan det er å være deg om dagen. Hvis du opplever at de tar mer hensyn til dine behov og lar deg være mer i fred, så blir du også kanskje litt mer positiv til dem og dere får det hyggeligere når dere først er sammen.

Ellers vil jeg si: Det at du skriver inn hit og det at du har reflektert over forholdet til familien din, får meg til å tenke at du bryr deg om dem, og det er jo egentlig veldig fint. De fleste får det faktisk bedre med familien sin etterhvert. Men man må få bruke litt tid på å løsrive seg, og deretter finne seg selv og sin vei.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under her, som handler om det å løsrive seg og å føle avstand til familien sin. Hvis du leser dem får du flere tips.

Lykke til <3

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 13.6.2023