Blir mobbet, hvordan kan jeg stoppe å hate meg selv?

Hei.

Så bra at du tar kontakt for å få råd, for ingen skal behøve å gå rundt å hate seg selv, det er bare trist og leit. Men jeg forstår at å blir utsatt for slik mobbing som du forteller om her, kan skape tanker som gjør deg misfornøyd og får deg til å hate deg selv. Det er skikkelig vondt og urettferdig.

Jeg synes også det er bra at du har lærere rundt deg som spør om det går bra med deg og om mobbingen har gitt seg. Det betyr vel kanskje at du har fortalt om mobbingen? Men jeg synes det er leit at du ikke klarer å fortelle dem hvordan du virkelig har det og at mobbingen fortsetter. De voksne vil gjerne hjelpe deg, men de trenger faktisk din hjelp til å få det til. Så ta mot til deg og si i fra og ikke la tanker om at det ikke nytter hindre deg i å ta gode valg for deg selv. For denne mobbingen som du forteller om her må det blir slutt på, den kan gjøre stor skade om den får fortsette.

I tillegg vil jeg anbefale deg å forsøke å bli litt mer omsorgsfull med deg selv. Vær din egen beste venn og forsøk å erstatte de vonde og kritiske tankene med mer trøstende og oppmuntrende tanker. Gjerne tanker du ville sagt til en venn som har det slik du har det. Gi ansvaret for det vonde som skjer over til de som velger å mobbe. Det er de som er tankeløse og velger å gjøre dumme ting, ikke du.

Og gi litt blaffen i tanker som får fram hatet mot deg selv og ditt utseende. Forsøk heller å finne måter som gjør at blir glad i kroppen din og deg selv. Du er mer enn god nok. Vær i fysisk aktivitet og gled deg over hva du kan gjøre med kroppen mer enn hvordan den ser ut.

Og snakk gjerne med helsesykepleier på skolen din. Hun/han snakker ofte med unge som er usikre og har mange vonde og kritiske tanker om seg selv og sitt utseende. Sammen kan dere finne ut hva du kan gjøre når du overmannes av tanker som ikke er bra for deg.

Og snakk med de hjemme, slik at de vet hvordan du har det og sammen med deg kan snakke med kontaktlæreren din. Du har rett til å ha det bra på skolen og skolen har plikt til å hjelpe deg, men du må, som sagt, hjelpe de voksen til å hjelpe deg ved å forsøke å være ærlig om hva som skjer. Husk at de voksne heller ikke er tankelesere, men de er gode til å gi trøst og oppmuntring når livet føles urettferdig og vondt.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no