Føler meg deprimert og engster meg for å dele det med noen

Gutt, 18

Hei. Uten å bruke for mange tegn på å forklare masse kontekst, vil jeg begynne med dette: jeg tror jeg har vært deprimert (eller noe lignende) i mange år nå, og har aldri snakket med noen om det (jeg har sendt noen spørsmål til dere her, og dere har alltid sagt at jeg burde kontakte noen), jeg vet at man ikke skal selvdiagnostisere, og det gjør jeg heller ikke, men jeg vet at det er et problem jeg må få løst. Jeg har vært veldig engstelig over både om problemet mitt faktisk er ekte nokk til å fortelle noen om, og så har jeg bare vært redd ovenfor tanken av å fortelle noen. Jeg tenker å fortelle foreldrene mine, fordi jeg tror det er den beste måten å begynne, jeg er bare engstelig når det gjelder timing. Sommeren er travel med ferie og sommerjobber, så jeg vurderer å vente til etter ferien med å snakke med dem, samtidig er jeg lei av å føle meg så alene om dette, og å føle meg drit, ensom, ubetydelig og lei. Jeg er relativ stabil, så jeg kan vente, men jeg vet ikke. Hva anbefaler dere?

Hei,

Så fint at du kontakter oss som jobber her i ung.no når du har det vanskelig og har ting du lurer på. Håper svaret mitt kan hjelpe deg på veien.

Der er overraskende mange som går rundt med en frykt for at de ikke er syke nok og ofte er det en del av depresjonen. Man er redd for å være til bry og redd for at det man kjenner og føler egentlig ikke stemmer, og at man kun overdramatiserer. Depresjonen bruker ofte dine egne tanker mot deg. Den lurer deg til å tro at plagene dine ikke er reelle, eller at du bare overdriver.

Det er heller ikke slik at du trenger å nå et visst bunnpunkt for å få hjelp. Dessuten er det enklere å snu en negativ spiral før alt har rast sammen.

Du lurer på hva vi tenker i forhold til å snakke med foreldrene dine. Svaret mitt er ja, du bør si det til foreldrene dine nå selv om det snart er ferie. Det finnes aldri et perfekt tidspunkt for å dele noe som er så tungt, men å vente på "rett tid" gjør ofte bare at du må bære på alt det vonde alene enda lenger. Ferien kan faktisk være et fint tidpunktet å snakke om dette. Da har man ofte mer tid og ro rundt seg. Da kan dere lage en plan for hvordan dere skal ta tak i dette fremover for å hjelpe deg best mulig. Videre må det være veldig godt for deg å slippe å late som en hel ferie. Foreldre vil heller vite sannheten og kunne støtte deg i ferien, enn å få vite i ettertid at du har hatt det forferdelig mens dere egentlig skulle kose dere.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til. Skriv gjerne til oss igjen dersom du skulle ha behov for det.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 20.6.2026