Slitt med sjølvskading sidan eg var 7 år, var hos helsesøster

Hei

Eg skjønar at du har hatt det vanskeleg over tid og at det har vore vanskeleg å opne opp om det til nokon. Så høyres det ut som at læraren din likevel har plukka det opp og at ho har hatt mistanke om at du har hatt det vanskelig og kanskje også har sett teikn på sjølvskading. Det var bra, tenker eg, at ein vaksen såg deg og ønska å få deg til å oppsøke hjelp.

Hugs at helsesøster er vant til å snakke om alt som er vanskeleg inkludert sjølvskading. Det kan vere godt å dele med nokon som allereie veit ein del om temaet og mange opplever det som lettare å snakke med ein person som er nøytral/ikkje i familie når ein skal snakke som slike ting.

Så kanskje du kan benytte deg av den moglegheita det tross alt er no med tanke på at du har fått kontakt med helsesøster til å åpne deg litt meir om korleis du har det? Det kan vere vanskeleg dei første gongane når ein ikkje før har snakka med nokon om korleis ein har det. Det blei kanskje også litt vanskeleg for deg at helsesøster ønska å se på armane dine uten at du var førebudd på det. Kanskje kom det litt brått på. Hugs at ho heilt sikkert ønska å gjere det med omsorg - altså for å kunne hjelpe deg.

Eg råder deg til å ta sjansen på å kunne snakke litt meir med helsesøster no når du på ein måte er litt i gang sjølv om det ikkje blei heilt som du tenkte/håpte kanskje. Det høyres ikkje godt ut å gå rundt med dei vanskelige tankane og følelsane i så mange år og å måtte skjule sjølvskading du har halde på med i fleire år.

Eg ynskjer deg berre det beste og håper du får hjelpa du treng.

Masse lykke til!

Med beste helsing psykologen

Vi har valgt ut dette for deg

Selvskading

Trenger du noen å snakke med?