Tror kanskje har depresjon men vil ikke være til bry. Hva gjør jeg?
Jente, 14
uhm så jeg tror kanskje jeg kan ha depresjon… jeg har lest veldig mye om det og det virker som meg, men jeg har det jo veldig bra rundt meg mange bra mennesker, som gjør meg glad. men når jeg kommer hjem og er alene så vil jeg helt bare synke ned i sengen og bli borte for alltid… og alle nettsider og videoer er sånn «oppsøk lege eller psykolog» men jeg vil ikke stresse folk eller ha fokuset på meg. og mamma sliter med nok allerede, jeg vil liksom ikke stresse hun enda mer… så jeg lurte på om det var noen måte å bli bra igjen selv:) uten at jeg må si det til noen:/ jeg blir bare nervøs av å ha fokus på meg…
Svar
Hei, jente på 14 år!
Så fint du tar kontakt.
Det høres slitsomt ut å ha det sånn som du har det nå.
Det kan høres ut som om du lurer på om du kan være deprimert selv om du har mange gode personer rundt deg som gjør deg glad og det kan du absolutt. Det er slik at depresjoner kan ramme hvem som helst selv om man har god famile og gode venner. Depresjoner kan inntreffe når man f.eks over tid har hatt for mye å tenke på eller de kan oppstå av seg selv uten noen spesfikk ytre årsak.
Det høres ut som det er vanskelig for deg å ta plass og/eller «være til bry». Det at du tenker at du ikke skal være til bry for din mor kan nok både handle om depresjonen (dersom du har det) og også at det høres tungt ut å gå rundt med følelser du ikke føler du kan «bry» andre med - som igjen vil kunne forsterke enn eventuell depresjon. Det er ikke godt å gå alene å bære på mange vonde tanker og følelser.
Du spør om det er noen måte å bli bra igjen selv på og svaret på det er at depresjoner kan gå over av seg selv men ikke alltid vil gjøre det. For å forsøke å hjelpe seg selv ut av dette er det lurt med atferdsaktivering - altså å være med på ting som pleide å gjøre deg glad/være gode for deg som for eksempel innebærer å være med venner, gjøre bestemte aktiviteter eller å holde på med fysisk aktivitet.
Det er også viktig å få nok søvn, nok fysisk aktivitet og ofte nok måltider/nok mat. Dette er ting som kan «streike» når man har det vanskelig og dermed trenge mer fokus.
Når det er sagt så tror jeg ikke du skal være så redd for å be om hjelp. Dersom du ikke orker/klarer å snakke med din mor så kan du snakke med helsesykepleier på skolen din. Der vil du møte noen som er vant til å snakke med andre i lignende situasjoner og som dermed ikke blir «stresset» av dine problemer - de som jobber med å snakke med ungdom har valgt denne jobben fordi de ønsker det og ikke fordi de blir stresset av det. Så det tror jeg det er lurt at du gjør.
Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem.
Med vennlig hilsen fra psykologen
Besvart: 10.4.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

