Kjenner ikke meg selv igjen/ føler at dette ikke er meg, hva kan jeg gjøre?

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no! Vi er her for deg!

Dette hørtes ubehagelig ut, og jeg forstår godt at du opplever det som om du lever i en ekkel drøm.

Selv om du føler at det ikke er du som snakker, ser på ting og beveger deg, så er det fortsatt deg. Og du er absolutt i live. Vi kan noen ganger få slike opplevelser i forbindelse med at vi strever psykisk.

Det aller viktigste nå er at du tar opp dette med psykologen din. Hvis det er lenge til neste time, kan du gjerne ta kontakt og be om en raskere time når du har fått det så mye verre.

Hvis det er vanskelig å huske hva du hadde tenkt å si i timene med psykologen, kan du skrive noe ned eller vise frem spørsmålet som du sendte inn til oss i ung.no.

Jeg vet ikke hvorfor du ikke har troa på at det vil funke å gå i behandling hos en psykolog, men mange kan føle på en håpløshet når de er på et mørkt sted. Det er viktig at du vet at dette er de mørke tankene som lurer deg, og at det finnes god hjelp. Jeg er sikker på at du vil kunne leve normalt og finne igjen den glade jenta du var før.

Du kan også gjerne snakke med foreldrene dine eller noen andre voksne du stoler på om hvordan du har det, slik at de kan hjelpe deg og støtte deg.

Jeg håper dette var til hjelp for for deg og ønsker deg alt godt! Lov meg at du snakker med psykologen om opplevelsene dine!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse