Bor i fosterhjem, hvordan få bedre kjemi med biologisk mamma?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss, nå som du trenger tips og råd til hvordan du kan få til en bedre kjemi med din biologiske mamma. Det betyr at du ønsker å gjøre å noe med det:-)

Det er leit å høre at du opplever at moren din ikke forstår deg. Selv om vi er glad i hverandre kan det være vanskelig å forstå hverandre hele tiden. Det kan også være vanskelig å få formidlet det en egentlig vil også. Noen ganger er det lurt å se om det finnes andre måter å få sagt det man tenker på.

I tenårene skjer det også ekstra mye når det kommer til følelser og reaksjoner? Det er vanlig å bli litt mer irritert på foreldrene sine når man er ungdom. Det er rett og slett lettere komme i krangler med foreldre når man er i begynnelsen av tenårene for det er så mange hormoner som herjer i kroppen. Hormonene gjør følelser sterkere. I tillegg er hjernen er i full utvikling og det kan skape litt kaos i tankene. Kjenner du deg igjen i det?

Men selv ved en manglende kjemi, så er det fint å forsøke å finne måter å være sammen på som er hyggelig for dere begge. Her en noen tips:

• Når du snakker med mamma er det viktig at dere er "venner" og ikke krangler fra før. Helst en gang du vet at dere har litt god tid. Mange ungdommer får til å prate best med foreldre når man kjører bil eller går en tur, det kan føles lettere enn å sitte å se på hverandre over et bord imens man prater.
• Du bør si at grunnen til at du vil prate er at du igjen syns dere har en dårlig kjemi sammen. Forsøk å si det uten å legge skylda på henne. Si at du ønsker at dere finner løsninger for at dere skal få det bedre sammen. Spør mamma om det er ting hun tenker at du bør gjøre annerledes. Da vil hun nok respektere deg bedre når du skal si dine meninger etterpå.
• Foreslå ting du og mammaen din kan gjøre i fellesskap som dere begge liker. Hvis man får gjort hyggelige aktiviteter (gjerne ute av huset) så skaper man fine erfaringer sammen. Da er det litt vanskeligere å bli uenig eller krangle etterpå. Du kan sammenligne det med å sette inn penger på en bankkonto. Jo flere gode opplevelser dere har sammen (da setter dere inn på konto), jo mer tåler dere en eventuell krangel etterpå (for da tar dere ut av konto).
• Ellers er det lurt å huske på, at de gangene du blir veldig irritert eller full av følelser og får lyst til å sette i gang en krangel så kan du rett og slett bare puste rolig inn og ut og gå fra situasjonen, uten å si noe. Det er en måte å beskytte seg selv og andre på. Så kan du heller si ifra til mammaen din etterpå om det du følte, når ting har roet seg inni deg.
• I tillegg syns jeg du skal sjekke ut denne artikkelen som vi har laget, den har mange flere gode tips til hva man kan gjøre om man er uenig og krangler mye med foreldre.

Det og ikke føle seg forstått eller møtt kan gjøre at vi blir frustrerte og ikke føler oss sett eller hørt. Det kan igjen gi vonde tanker og følelser. Dette vil jeg anbefale deg at du prater med noen om - som f eks helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom.

For noen kan det være enklere å skrive ned tanker og følelser, enn å si det. Kan det være noe for deg? Kanskje du trenger å få sagt at du trenger at mammaen din hører på deg og at du er elsket selv om du nå bor sammen med en annen familie. Jeg kjenner ikke til saken deres, men kanskje mammaen din også kjenner på en frustrasjon av å ikke strekke til og at det blir et forsvar hun setter opp når du prøver å kommunisere med henne? Husk at det er problemene som er feil, ikke deg/dere!

Legger også flere artikler, deriblant en artikkel om dine rettigheter når du bor i fosterhjem som jeg ønsker at du tar en nærmere titt på.

Ønsker deg/dere masse lykke til og alt godt:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no