Jeg holder alle følelser inne selv for kjæresten min.

Gutt, 16

Hei ung. Jeg vet ikke hva jeg gjør lenger. Jeg holder alle følelser inne selv for kjæresten min, kompisene mine og familien min. Jeg vil ikke vøre til bry og jeg vet at det er andre som har det værre enn meg, jeg hjelper folk som sliter som kompiser og kjæreste som er en jente på 16 år. For under et år siden så så jeg en dame på et togspor som skulle hoppe foran toget, jeg fikk stoppet toget ved å vinke men jeg husker ikke så mye fordi jeg var stresset, jeg har fortalt dette til familie og venner men jeg vet ikke. I etterkant har jeg snakket med 3-4 andre mennesker som også har vert suicidale og snakket med hver eneste av dem og hjelpet litt men jeg føler at det bare blir værre med meg og jeg vil og kan ikke snakke med familie. Jeg har fått høre av læreren min og kompiser at jeg trenger og snakke med noen. Bør jeg få meg en psykolog jeg kan snakke med.Ps: jeg er deppa for tiden men jeg gjemmer det bak litt humor så ikke så mange vet at jeg er deppa, det er mer men har ikke fler bokstav

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til oss i ung.no om hva du har opplevd og hvordan du har det.

Det gjør inntrykk å lese om alle de sterke opplevelsene du har hatt med mennesker som har ønsket å ta livet sitt. Du er virkelig et godt menneske som bryr deg om andre mennesker og som ønsker å hjelpe, og gjør det!

De hendelsene du beskriver, hvor du faktisk har hjulpet andre til å ikke ta livet sitt, det tror jeg også må ha gjort sterkt inntrykk på deg. Det er jo sånn, at hjelperen trenger også hjelp iblant, spesielt til å bearbeide inntrykkene og opplevelsene.

Når du ikke forholder deg til alle de sterke følelsene og opplevelsene som fyller deg på innsiden, over tid, så kan det komme til uttrykk som angst og depresjon.

Å snakke om tanker og følelser er vanskelig for mange, spesielt mange ungdom synes det er vanskelig, flaut og for noen oppleves det som helt umulig å få til!

Det kan til og med være vanskelig å finne de rette ordene på hva som er på innsiden! Det kan også ta tid å bli "trygg" på det å sette ord på tanker og følelser, så ikke gi opp om du føler at det ikke ble bra første gangen.

Mange unge venter dessverre altfor lenge før de oppsøker hjelp, og da har angsten og depresjonen kommet så langt at det er tyngre å jobbe seg ut av den.

Både angst og depressive tanker har en tendens til å utvikle seg og "stortrives", uten motstand. Det kan være vanskelig å bli bedre uten hjelp og støtte av andre.

Det er fint at du nå kjenner at du bør snakke med noen, men du ønsker ikke å snakke med noen i familien din. Det er mange gode, flinke voksne, rundt deg som gjerne vil hjelpe. Du har f.eks. helsesykepleier eller psykisk helsearbeider (kanskje til og med psykolog) på din skole (eller HFU) som er veldig vant til å snakke med ungdom som sliter psykisk.

Det kan også være at du trenger å snakke med en psykolog, men da kan det være at du trenger henvisning fra din fastlege og det kan være noe ventetid.

Du kan også ta kontakt med servicetorget i din kommune og høre hvilke tilbud de har til unge som trenger å snakke med noen.

Jeg håper inderlig du tar tak i dette og oppsøker hjelp, det fortjener du virkelig!! <3

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 15.10.2023