Jeg ble voldtatt i fjor og sliter fortsatt

Hei!

Takk for at du har sendt inn spørsmål her til oss i ung.no!

Jeg forstår godt at dette gjør deg fortvilet og at du ønsker å få det bra igjen, og at det er frustrerende å kjenne at det fortsatt plager deg selv om det har gått en stund og at du får oppfølging. Det er trist å høre at du har vært utsatt for dette.

Det å være utsatt for seksuelle overgrep, som voldtekt, er en alvorlig påkjenning, og det er vanlig med sterke reaksjoner, både rett etterpå/den første tiden etterpå, og også lang tid etterpå. Det kan være ulike former for reaksjoner, som:

-Vansker med hukommelsen og konsentrasjon. Noen kan oppleve at minnet om det som skjedde er fragmentert/hullete, at det kan være deler av det som skjedde en ikke klarer å huske, eller minnet er usammenhengende, kanskje husker en bare bilder/lukter eller lignende. Det skyldes at når minnene for traumer/svært skremmende hendelser blir lagret i hukommelsen er stressnivået så høyt at minnet iblant lagres på en litt annerledes måte i hjernen, knyttet til "fryktsenter/alarmsenter" i hjernen. En kan også slite med med konsentrasjon og hukommelse utover dette/ellers i hverdagen.

-Trang til unngåelse. Fordi det er så ubehagelig å bli minnet om det som skjedde, kan enkelte forståelig nok bruke mye krefter på å unngå alt som minner om det, sånn som situasjoner, mennesker ellet annet, og også tanker og følelser om det som skjedde (unngå å tenke og føle om rundt det som skjedde). Dette kan for noen bli hemmende og skape vansker i hverdagen. Det kan være vanlig å kjenne at det som skjedde føles uvirkelig, som om det ikke egentlig har hendt, eller som om det skjedde noen andre enn deg selv. Dette er hjernen eller sinnets måte å beskytte en ved å distansere seg fra opplevelser som har vært overveldende/svært skremmende.

-Fysiske alarm/stressreaksjoner. Det kan være vanlig og i hvert fall første tiden etter en traumatisk hendelse å kjenne på sterke stressreaksjoner i kroppen, slik som hjertebank, anspent muskulatur, kvalme/vondt i magen/urolig mage, overdreven svette, anspent muskulatur og hodepine, ev svimmelhet, skjelving og kortpustethet. En kan slite med å sove om natten, eller våkne hyppig og slite med å sovne igjen, eller ha endret matlyst. En kan kjenne på følelser som uro/redsel/angst, men også irritabilitet/sinne, tristhet eller følelsesmessig tomhetsfølelse. En kan også skvette lettere og føle seg på vakt for om noe skummelt skal skje, etter en traumatisk opplevelse slik som voldtekt.

-Gjenopplevelser. Noen kan være plaget av gjenopplevelser av det som skjedde i hodet, både i våken tilstand i form av "flashbacks" eller intense minner eller bilder i hodet om det som skjedde, som gjør at det kan kjennes som det skjer om igjen, eller mareritt om det som skjedde. Dette kan ofte utløses i situasjoner der en blir minnet på det som skjedde.

-Endring av tanker. Noen kan oppleve at tanker om en selv, verden og fremtiden blir endret, slik som tanker om at en er mindre verdt enn andre eller tanker om at en er ekkel slik du beskriver at du har. Eller tanker om at verden er utrygg/andre mennesker er ikke til å stole på, og et mer negativt syn på fremtiden - at ting ikke kommer til å gå bra for en i fremtiden.

Hva kan en gjøre med det?

Du skriver at du har fått oppfølging, det er bra. For noen kan slike plager som jeg har nevnt ovenfor gå over av seg selv eller trenger lite oppfølging før det blir bedre. Mens andre har behov for mer eller lengre oppfølging. Jeg vet ikke hva slags oppfølging du får/har fått. Men jeg vil generelt anbefale at om en har slike plager som ikke går over, at en snakker med en voksen om det. Det kan være foreldre eller andre voksne i livet ditt som du stoler på, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom. Hvis du har en god del av disse plagene og det går utover hvordan du har det og fungerer i hverdagen, vil jeg sterkt anbefale deg å bestille en time hos fastlegen din, gjerne med foreldrene dine, for å snakke om det. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne hva slags oppfølging du kan ha behov for. Enkelte kan streve med å fungere på skolen som følge av dette, og kan ha behov for tilpasninger i skolen, f.eks å kunne ta hyppigere pauser eller ha litt mindre krav rundt seg, (slik som færre prøver/innlevering/fremføringer/lekser), eller kortere dager/færre dager på skolen for å klare å fullføre skolen. Dette kan du /foreldrene dine snakke med skolen om. Noen kan trenge oppfølging av noe som heter PP-tjenesten/PPT som kan gi råd til skoler om tilpasning eller tilrettelegging av skolehverdagen for de som trenger det.

Enkelte kan trenge utredning og behandling i BUP - psykisk helsevern for barn og unge. Fastlegen kan henvise deg til BUP, hvis han/hun vurderer at du trenger det. Dersom en har mange av symptomene nevnt ovenfor kan en ha en psykisk lidelse som heter posttraumatisk stresslidelse, også kalt PTSD. Andre kan utvikle andre angstlidelser, eller depresjon i etterkant av traumer. Og noen kan begynne å ruse seg, med alkohol eller andre rusmidler, for å dempe plagene. Alt dette fins det god behandling for, og gode muligheter for å få hjelp til å få det bedre. Det kan være i form av ulike former for samtaleterapi, noen kan også trenge medisiner for en periode.

Jeg legger ved noen artikler som jeg håper du kan ha nytte av. Her er også linker om PTSD: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/posttraumatisk-stresslidelse/, https://mentalhelseungdom.no/psykisk-helse/posttraumatisk-stressyndrom/?gclid=Cj0KCQjwiZqhBhCJARIsACHHEH-b4FkKKV9zcBXEX3BiyANcBavPHdfqBFthoxa7JrrBfdTtY6TY3ZwaAlqtEALw_wcB

Jeg ønsker deg alt godt fremover!

Med vennlig hilsen psykologen