Det hadde vært en lettelse å fortelle foreldrene mine om selvskading
Jente, 15
Når jeg var 11-12 år så hørte jeg om en venn som drev med selvskading, men visste ikke selv hva det var. Jeg begynte å gjøre set i blant uten noe egentlig grunn som keg kan huske, bare at jeg var nysgjerrig. Jeg har fått noen arr etter dette men ikke noe ille. Jeg har aldri fortalt noen i familien om dette, unntatt noen venner. Jeg kan ofte på kvelder får en angst følelse eller typ skyldfølelse forsi jeg har lyst til å fortelle mamma og pappa men er redd for st de skal gjør det til en stor sak. Jeg holder ikke på med dette ennå, men jeg vil ikke st familien min skal se på meg annerledes om de vet dette. Men det hadde vært en lettelse å kunne fortelle de. Jeg vet st de sikkert har sett arrene mine på lårene mine, men de ligner nesten litt på strekkmerker så. Mamma hadde en venn som tok selvmord, så hun har vært veldig åpen om slikt. Men mamma pleier alltid å gjøre ting til større enn det trenger å bli, men jeg får så sykt skyldfølelse st jeg begynner å gråte og skjelve, nesten angstanfa
Svar
Hei!
Så fint at du skriver inn til oss i ung.no om dette! Jeg skjønner at dette plager deg.
Først vil jeg si til deg at det er flott å høre at du ikke selvskader lenger. Noen ganger kan vi komme inn i en dårlig sirkel som gjør det vanskelig å slutte, så det er veldig bra jobba at du har sluttet med selvskading.
Det er mange som selvskader, ofte for å dempe vanskelige tanker og følelser, men også av nysgjerrighet som du skriver at du gjorde.
Ut fra det du skriver om at det ville vært en stor lettelse for deg å fortelle det til foreldrene dine, så vil jeg anbefale deg å gjøre det. Det er tungt å bære på slike ting alene. I forhold til skyldfølelse så er det viktig at du minner deg selv på at du ikke gjorde dette for å være stygg mot noen, men ut fra nysgjerrighet når du var yngre. Det er ikke uvanlig at ungdommer tester ut dette etter at de har hørt om det.
Det vil være helt naturlig at foreldrene kan bli bekymret når du forteller det, men da kan du fortelle de at du har sluttet med det, men ønsker å dele det med de. Dette kan også gjøre at dere kommer nærmere hverandre, slik at det kan bli lettere for deg å snakke med de dersom du får det vanskelig i fremtiden.
Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til!
Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse
Besvart: 30.6.2024
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål