Hvordan fortelle om mine psykiske utfordringer?

Hei.

Så fint at du spør oss om det du strever med.

Jeg kan godt forstå at slike tanker oppstår at at det gjør deg usikker. Når man er i en sårbar situasjon så blir man automatisk redd for å ikke bli forstått. Det man er redd for blir liksom mye mer i fokus enn det at det faktisk er like stor sjanse for at det kommer til å gå veldig bra.

Det finnes ingen oppskrift på hvordan man bets kan si slikt . For noen kan det hjelpe å gå en tur, og tenke over når man skal si det og hva man har behov for å si. Det kan være lurt å ikke pynte for mye på situasjonen din fordi da kan foreldrene dine mistolke behovet ditt og tenke at det kanskje ikke er så alvorlig. Vær ærlig og si det som det er urten å dramatisere det så veldig.

Dersom det er vanskelig for deg å si det til foreldrene dine så må du huske på at helsesykepleier på skolen er der for deg. Kanskje det hjelper å snakke med h*n i forkant . Det kan hjelpe å ha satt ord på det før og få litt oversikt over hvilken hjelp og støtte du kan ha behov for. Ofte kan enkle råd som nok søvn, trening, kosthold og sosialkontakt hjelpe mye. Det kan også hjelpe å sette ord på følelser, hvorfor de oppstår og hva vi kan gjøre for å tåle følelsene.

- Tenk gjennom hva som oppleves rett for deg å gjøre nå. Å bruke litt ekstra tid på å tenke over hva man skal si og hva som blir neste steg kan være lurt.

Ta godt vare på deg selv og ta følelsene og behovene dine på alvor.

Lykke til.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.