Jeg er politisk aktiv, vennene bruker meg kun til praktisk tjeneste!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du opplever er dessverre noe mange kjenner på når vennskap begynner å endre seg i starten av voksenlivet. Når du sier nei til å stille opp hele tiden, og kontakten nesten forsvinner etterpå, så er det naturlig å føle seg både såret og ensom. Det høres ut som du begynte å merke at relasjonene var blitt mer basert på hva du kunne gjøre for dem enn at de faktisk ønsket å være med deg.

Samtidig var det viktig at du satte grenser. Hvis du hele tiden må hjelpe, kjøre eller stille opp for å føle at folk vil ha deg rundt seg, blir det veldig tungt i lengden. Det at stillheten kom etterpå, kan det bety at vennskapene allerede hadde blitt ubalanserte før du sa stopp.

Det vanskeligste nå er nok at du står midt mellom to ting: du har begynt å trekke deg ut av et mønster som ikke føltes bra, men du har ennå ikke rukket å bygge opp et nytt sosialt miljø. Den perioden kan føles ekstremt ensom, fordi man mister det man hadde før uten å vite hva som kommer etterpå.

Det betyr heller ikke at du må gi opp gamle venner helt. Men det kan være lurt å slutte å jage etter bekreftelse fra folk som gang på gang viser at de bare tar kontakt når de trenger noe. Det er forskjell på venner som er dårlige til å ta initiativ, og venner som egentlig bare bruker deg som en praktisk løsning når det passer dem.

Siden du allerede er politisk aktiv, kan det faktisk bli en vei videre sosialt også. Mange sterke vennskap i voksen alder bygges gjennom miljøer man møter folk jevnlig i — politikk, trening, studier, frivillighet, hobbyer eller arbeid. Ikke fordi man blir bestevenner med en gang, men fordi man gradvis blir kjent uten å måtte “fortjene” plassen sin gjennom tjenester.

Det kan også være verdt å tenke litt over om politikken har gjort relasjonene mer anspente, enten fordi folk rundt deg reagerer på meningene dine, eller fordi samtaler lettere blir konflikter enn før. Det betyr ikke at du må endre meningene dine, men noen ganger kan måten man diskuterer på påvirke hvor trygge folk føler seg sosialt.

Uansett høres det ikke ut du er umulig å like. Det høres mer ut som du har oppdaget at flere av relasjonene dine ikke var så stabile som du trodde, og det gjør vondt når man er 20 og føler at alle andre allerede har “sin gjeng”. Men mange bygger faktisk helt nye vennskap i den alderen, selv om det ikke ser sånn ut utenfra.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier