Jeg savner bestevenninnen min, jeg vil at det skal bli som før.

Jente, 15

Jeg tror det er over ett år siden sist jeg snakket med hun jeg egentlig alltid har sett på som bestevennen min. Jeg savner henne veldig og gråter ofte når jeg tenker på alt vi gjorde sammen. Jeg kommer sikkert til og begynne og gråte mens jeg skriver dette. Måten vi mistet kontakten på var at vi kom i forskjellig klasser på us og fikk nye venner som hengte mer og mer på oss. Jeg føler vi ikke vokste fra hverandre på en naturlig måte og heller ble dratt i forskjellige rettinger. De nye vennene hennes liker ikke meg og en av de nye vennene mine og vi vet ikke hvorfor fordi vi har prøvd og bli med i gjengen siden tidlig på barneskolen. Uansett. Hver gang jeg får øyekontakt med den gamle vennen min er det så mye jeg vil si men jeg vet ikke hva. (Og nå gråter jeg hehe). Det virker som om hun har gått videre. Jeg er ikke klar til og gjøre det. Jeg vil at vi skal bli som før men det føles ikke som om det er mulig lenger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det er en trist historie du forteller, men det er ikke så uvanlig at venner ikke fortsetter å være så gode venner lenger når ungdomstiden starter, og førere mennesker i forskjellige retninger.

Jeg synes du skal snakke med henne. Hvis hun er har det fint med sine nye venner, og har gått videre, så får du i så fall svar, og da kan du gjøre en innsats for å komme deg videre også.

Det kan være at hun også savner deg, og da er det dumt hvis ingen av dere tør å ta det første skritt for å snakke om det, og så skjer det ingenting.

Du kan gjerne snakke med noen om hvordan du har det. Mamma kanskje? Eller helsesykepleier på skolen din? Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.10.2023