Opplever at vennskapet i trioen er vanskelig. Hva kan jeg gjøre?

Jente, 13

hei, vi har nylig begynt på ungdomskolen, med 48 på trinnet. Jeg og X har en vennine som heter Y som ikke klarer å dele oppmerksomheten sin til begge to. Og daller skikkelig over X. Vi er som en trio, men i det jeg ler med X blir hun sur med en gang, og setter seg får deg selv. Hun klarer ikke å inkludere begge to selvom alle 3 er sammen. Jeg selv syntes ikke dette er veldig gøy. Når jeg er med Y alene og X kommer litt senere begynner Y å dalle over X med en gang og dropper meg helt. mens jeg står der og bare ser på. Vi inkluderer Y hver gang hun setter seg får seg selv og blir sur. I sommerferien hang jeg med Y veldig mye, og da var hun helt normal. når jeg kommer hjem fra skolen en dag så var jeg lei meg. Håper jeg skrev dette på en måte som dere skjønte. hvordan kan vi fikse opp dette?

Hei

Takk for at du skriver til oss å Ung.no!

Ja, jeg skjønner hva du mener. Du skal også vite at flere skriver til oss om liknende situasjoner, det hjelper deg kanskje ikke direkte, men kan være en trøst.

Det høres ut som problemet egentlig ikke er at Y liker X, men at Y endrer seg når X er tilstede, slik at du blir stående utenfor. Det er sårt og vondt å oppleve.

Når man er en trio, er det ganske vanlig at det kan oppstå situasjoner der to blir tettere på hverandre, men det er ikke hyggelig når du opplever at du blir oversett eller stående alene.

Jeg ville først prøvd å snakke med Y om hvordan dette oppleves for deg. Det kan være lurt å gjøre det når dere er alene og det er rolig, og bruke “jeg”setninger i stedet for å si at hun gjør noe feil. Du kan for eksempel si: “Jeg føler meg noen ganger litt utenfor når vi tre er sammen” og forklare videre hvorfor.

Det kan også være fint at X er bevisst på å inkludere dere begge, samtidig må det i ett vennskap være rom for at to personer kan snakke og le sammen uten at den tredje føler at hun blir valgt bort.

At Y var annerledes da dere var alene sammen i sommerferien, kan tyde på at det er noe med dynamikken mellom dere tre som gjør henne usikker. Det kan være vanskelig å vite hva som ligger bak uten å spørre henne. Derfor tror jeg at en samtale med henne er det beste stedet å begynne.

Det er vanskelig å stå i slike ting alene og jeg råder deg derfor i tillegg og gjerne i forkant av samtalen å snakke med noen. Er dette noe du kan snakke med de hjemme om? Hvis du synes det er vanskelig kan det være fint å snakke med helsesykepleier på skolen om dette eller oppsøke helsestasjon for ungdom for å få støtte og råd.

Håper dette var til hjelp for deg.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.8.2026