Får angst i sosiale situasjoner. Tidligere utsatt for mobbing.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Når man har vært utsatt for mobbing kan man få en del negative tanker om seg selv og få angst i sosiale situasjoner slik du skriver om her. Man blir redd for at andre skal vurdere eller tenke noe negativt om en og det blir som for deg vanskelig å være i slike sosiale situasjoner som f.eks fester sammen med venner.

Angst er noe av det vanligste unge mennesker sliter med i dag. Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe annet. Dette kan føles som et stort sjansespill for mange, da de føler en viss kontroll over angsten ved stadig å fokusere på den, og ved stadig å ha den i fokus for sin oppmerksomhet.

Sosial angst er at man over tid plages av sterk redsel i situasjoner der man møter andre mennesker. Mange blir redde for å si noe feil eller dumme seg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om dem.

Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver. Mange utvikler unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette er den sikreste måten å opprettholde angsten på! Du er redd for noe som i realiteten ikke er farlig. For å bekjempe din sosiale angst bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for).

Å være sosialt aktiv har beskyttende effekt mot angst, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.

Man kan trene seg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:

• Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
• Melde seg inn i en gruppe
• Prioritere å henge med venner
• Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
• Oppsøke andre via sosiale medier

Husk at ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker din sosiale angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene.

Her har jeg noen tips til hva du kan gjøre i de situasjonene som er vanskelige for deg (istedet for å unngå dem):

- Snakke vennlig til deg selv (indre samtale) og dempe frykten ved å f.eks. si at det går bra, jeg er bra nok, det er ikke sikkert andre tenker negativt om meg, o.s.v. (selv om du ikke tror på det).

- Få et utoverfokus: Observer nøytrale ting i dine omgivelser, f.eks. farger, former og lukter.

- når det blir for mange "tenk om" -tanker, forsøk å stoppe det ved å gjøre noe annet, f.eks. høre på musikk, trene, snakke med en venn eller noe annet du liker å gjøre.

Spør deg selv i de situasjonene du er redd for, hva du egentlig er redd for (du er jo ikke egentlig i en farlig situasjon)? Hvis svaret er at du er redd for å bli kritisk vurdert av andre, at de skal tenke negativt om deg, så bør du spørre deg selv om hvor viktig det skal være og hvor mye du skal la det ødelegge for deg?

Hvis du etterhvert klarer å tenke om deg selv at du er bra nok, og godta deg selv med de feil og mangler du har, så vil mange av de utfordringene du beskriver bli lettere å håndtere. Men det krever øvelse og tid.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Jeg vil oppfordre deg til å oppsøke hjelp, da det er vanskelig å bli kvitt angsten på egen hånd. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon, fastlegen din og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du på sikt får det bedre med deg selv. Fastlegen din kan henvise deg til angstbehandling på BUP dersom dere sammen finner ut at du har behov for det.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på for det finnes hjelp mot alle typer angst, også det du sliter med av sosial angst.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker og følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no