Jeg trodde jeg skulle få hjelp av BUP

Jente, 15

Jeg trodde å gå til bup vil hjelpe men det kan ikke fordi jeg jobber til å gjøre mitt liv dårlig og for at ingen skal vite det. Jeg gikk til bup og de stilte sånn vanlige spørsmål, jeg svarte ikke ærlig men jeg ville bare ikke kan stole på folk lenger det er liksom noe stopper meg å si for mye eller noe i det hele tatt. Jeg tror også at jeg kanskje har en spiseforstyrrelser har noe med det jeg spiser vanligvis 200-800 cal men denne uka bare glemte jeg til idag som er onsdag eneste som plager meg er at jeg klarer ikke å gjøre mye lenger (tentamen, lekser, sport) ingenting liker jeg lenger og har gitt opp helt å gjøre noe om spiseforstyrrelsen enste jeg bryr om er å miste vekt (Mistet 10kg i 5 månder) og katten min X. (Jeg er 163cm og 54kg "perfekt" ifølge psykolog)

Svar

Hei

Jeg forstår at du bærer på mye helt alene og at det kan bli overveldende for deg. Det jeg syns er fint er at du har vært på BUP og selv om du ikke våget å være ærlig så har du en erfaring og kanskje på et vis så var de spørsmålene du fikk også nyttige?

Når vi går i behandlng så er det å åpne opp våre innerste tanker og følelser til en person vi ikke kjenner. Det er viktig med tillit og at man er ærlig. Du er ikke alene om å kjenne på at det ikke var helt naturlig for deg når du var der. Det ei kke unormalt.

Men det du nå forteller er at dine symptomer på at du ikke har det bra vokser. Du forsøker så godt du kan å håndtere det men det koster deg mye. Det går utover skolen o din hverdag.

Jeg vil sterkt oppfordre deg til å gi BUP et nytt forsøk. Med de erfaringen du har gjort så kan du si - helt ærlig- at det var skummelt for deg når du var der sist. Når du ikke våger å være ærlig så får du heller ikke den hjelpen du trenger.

Du kan også snakke med helsesykepleier som kan hjelpe deg å veilede deg på hvordan du kan snakke med BUP slik at du får den hjelpen du trenger.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg håper kan være til hjelp.

Sender deg en god klem. Du er god som gull og du gjør så godt du kan.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 14.11.2025