Jeg trenger noen å snakke med!

Jente, 17

Hei. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte, men jeg trenger noen å snakke med. Jeg har begynt å kaste opp maten etter at jeg har spist, fordi jeg ikke vil at mamma skal tro at jeg er enda mer syk enn det jeg egt er.. sliter bare med depresjon, traumer og angst, så vil ikke at hun skal tru det er noe anet og. Men innerst inne vet jeg at noe ikke er bra. Jeg føler meg fanget i dette (gjort det sia september 2024), og det gjør vondt både fysisk og psykisk. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, det skjedde etter jeg ble mobbet og sånt for jeg var litt større enn andre.. men jeg tror jeg trenger hjelp men tør ikke å si ifra til noen. Jeg er redd for å skuffe mamma eller gjøre henne bekymret. Kan dere hjelpe meg med hvordan jeg kan komme meg ut av dette eller hvordan jeg kan snakke med noen om det? Jeg sliter og med selvmordstanker osv.. har det hver dag og har en dato snart så vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg vil ikke dø men jeg finner ikke en anen løsning.. jeg trenger hjelp..

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no nå som du har det så vanskelig.

Det er fint at du ønsker hjelp og ønsker noen å snakke med, det tror jeg du trenger.

Du skriver at du sliter med depresjon, selvmordstanker, traumer og angst, og har i tillegg begynt å kaste opp maten du spiser. Det er mye og veldig alvorlig. Det er altfor mye for deg å stå i helt alene.

Selv om du er redd for å skuffe eller bekymre mammaen din, så tror jeg hun veldig gjerne vil vite hva du strever med, så hun får mulighet for å være hjelp og støtte for deg.

Siden du er helserettslig myndig, kan du selv oppsøke fastlegen din og fortelle om de tingene du strever med. Legen kan henvise deg til BUP. Det er viktig at du gjør dette, før du skader deg selv og gjør uopprettelig skade.

Du kan også ta kontakt med noen på Helsestasjonen for ungdom, hvis du synes det er lettere.

Hvis du velger å fortelle foreldrene dine om hvordan du virkelig har det, så kan de også hjelpe deg å få rett hjelp.

Ingen skal behøve å gå igjennom så vanskelig periode i livet helt alene. Du trenger hjelp og støtte av både de hjemme og profesjonelle.

Det er mange som synes det er vanskelig å ta første steget ut i det å snakke med noen om det som er vanskelig. Hvis man har lite erfaring med å sette ord på tanker og følelser, er det vanskelig å vite hvordan du skal gjøre det. Men du er nødt til å starte et sted, ta det første steget og våge å vise frem din sårbare side for å få den hjelpen du så sårt trenger.
For noen kan det være lettere hvis du skriver det ned i en type dagbok og øver deg der på å beskrive tanker og følelser. Du har startet her, i ung.no, med å beskrive hvordan du har det. Det er et godt utgangspunkt.

Jeg lover deg at ting kan og vil bli bedre, motgang kan til og med gjøre oss sterkere, hvis vi våger å gjøre det vi tror gjør oss godt.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 21.6.2025