Jeg trenger hjelp NÅ jeg kan ikke leve sånn her lengre

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Det å kjenne på så mange vonde følelser, angst og frykt, gir en opplevelse av utrygghet, desperasjon og manglende kontroll. Det er et ubehagelig sted å være.

Jeg forstår at du synes det er vanskelig å ta steget ut til å snakke med noen om det du har inni deg. Kanskje du er redd for at det ikke vil bli tatt nok på alvor? Kanskje du er redd for å ikke klare å beskrive tanker og følelser, for det kan være vanskelig.

Å stole på noen er et valg. Å ta steget med å snakke med noen om hvordan du har det, er et viktig og riktig valg. Du kan ikke klare alt alene når livet er så vondt og vanskelig.

Både lærer, sosiallærer, rådgiver og helsesykepleier har taushetsplikt. De er vant til å snakke med ungdom om det meste. Dine foreldre ønsker nok det beste for deg og elsker deg betingelsesløst, hvis du gir de en sjanse kan de kanskje være til god støtte for deg.

En fin måte å forstå seg selv bedre og bli flinkere til å sette ord på tanker og følelser, er så skrive dagbok. Skriv ned hvilke situasjoner som gir hvilke tanker og følelser. Det kan være vanskelig i begynnelsen, men blir lettere med øvelse.

Du kan også øve deg i en selvhjelpsapp, se tips under.

Jeg håper så inderlig at du tar steget med å be om hjelp. Du trenger ikke lide i stillhet alene. Det forsterker ofte de vonde tankene og følelsene. Start gjerne samtalen med å fortelle om hvor vanskelig det er å ta steget og hvor vanskelig det er å sette ord på tanker. Ikke vær redd for din sårbarhet, den vekker bare ønske om å hjelpe deg hos andre.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no