Føler alle hater meg og ingen vil være med meg. Hva kan jeg gjøre?

Hei kjære deg,

Når vi har det skikkelig tungt, ting føles meningsløse, og vi tenker at det ikke er mulig å fjerne smerten vi kjenner på, kan vi ofte få tanker om å ta vårt eget liv. Slike tanker skal du ikke gå alene med! Det er viktig at du snakker med noen. Jeg synes du skal snakke med helsesykepleier på skolen.

Alle skoler har en helsesykepleier som de som trenger det kan snakke med. Det skal bare være å gå og banke på døren, det er helt gratis, og du bestemmer selv hva dere skal snakke om og hvor lenge. Men det er viktig at du deler det du har skrevet her. Om det er vanskelig, kan du selv ringe eller gå til helsestasjonen for ungdom. Dette tilbudet finnes i alle kommuner i Norge. Her kan du også ta kontakt og snakke med noen gratis, uten krav til deg. Dette er viktige tilbud for ungdom i din situasjon, og skal være et trygt sted der ungdom kan komme og snakke om det som er vanskelig for dem.

Du skriver at du ønsker å snakke med vennene dine om hvordan du har det. Det er et fint sted å starte. Selv om du er redd de skal si det videre, tenker jeg det er verdt risikoen. Kanskje kan vennen eller vennene være med deg til helsesykepleieren? Noen synes det er lettest å velge én venn, mens andre synes det er lettere å snakke med vennene som en gruppe. Ofte er det vanskeligste å starte samtalen. Etter det går det som regel ganske greit. Det kan være lurt å tenke litt over hva du ønsker å starte med å dele. For eksempel kan du begynne med å fortelle at du er mye trist for tiden og er usikker på om andre egentlig liker deg og vil være med deg. Om dette stemmer, kan du også si noe om at du ønsker å være mer sammen med vennene dine. Ofte trenger vi at den andre lytter og prøver å forstå, mer enn at de skal komme med en løsning. Dette kan du gjerne si til vennene dine.

Det er vanlig i perioder å ha tanker som: "alle hater meg, ingen vil være sammen med meg." Men det betyr ikke at tankene er sanne. Slike tanker skyldes kroppslige endringer som skjer i puberteten og den intense opplevelsen av å prøve å finne seg selv, sammen med andre enn nærmeste familie. Det er vanlig med sterke og intense følelser, og tilsvarende negative tanker om seg selv. Dette gjelder både for deg og dem rundt deg. Det er helt normalt og vil gå over.

Klarer du å snakke med vennene dine om det, vil du mest sannsynlig bli møtt med forståelse. Om ikke, er det kanskje uansett ikke venner å satse på. Det kan også være lurt å ikke la ting som om de sender meldinger eller spør om å møtes bety det samme som at de ikke ønsker å være sammen med deg. Det kan like gjerne handle om at de er redde for at du ikke vil være med dem. Alle er redde for å bli avvist i denne perioden, selv de med mange venner.

Husk at det viktigste ikke er å ha mange venner, men gode venner. Dette vil gi mer og mer mening når du blir eldre. Eller kanskje gir det allerede mening.

Du skriver at foreldrene dine vil tenke at du er en dust eller drittunge om du forteller hvordan du har det. Hvis de er gode foreldre, vil de ikke tenke slik. De fleste foreldre vil ønske å vite det om barna deres har det vanskelig. Ofte er det vondeste for foreldre å ikke vite hvordan barnet deres har det, fordi det fratar dem muligheten til å støtte deg og være den forelderen de ønsker å være. Har dere ellers et godt forhold, synes jeg du skal snakke med dem. Gjerne vis dem det du har skrevet her!

Jeg legger ved litt info som kan hjelpe deg.

Om du får tanker om å ta ditt eget liv, men ikke klarer å snakke med noen av de jeg nevner her, kan du ringe de anonyme hjelpetjenestene jeg legger ved.

Sender deg mange varme tanker!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no