Lite lyst til å leve. Har autisme og hater kolen

Gutt, 15

I det siste har jeg hatt lite lyst å leve, ikke sånn at jeg ville ta mitt eget liv men sånn mildt. hver gang jeg er på skolen får jeg mindre lyst å leve, derfor har jeg ikke vært mye på skolen i det siste, 0-1 ganger i uka. Mamma vet at jeg hater skolen men både hunn og skolen presser meg til å komme mer på skolen, jeg har ikke vært på skolen ennå denne uka, men i morgen må jeg, i kveld har jeg lyst å sovne og aldri våkne igjen, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har bare lyst til å forsvinne. Jeg har autisme som gjør det nært umulig for meg og klare det, mamma forstår ikke hvor ille jeg har det og hun tror at jeg bare er lat, og at jeg bruker deg som unnskyldning for å sitte hjemme og spille. Dette er ikke sant! Mamma vet ikke hvordan det er å ha den type autisme jeg har. Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke og ta en prat med mamma fordi jeg funker ikke bra sosialt, selv med nær familie.

Svar

Hei du,

Jeg hører du har det skikkelig vanskelig akkurat nå, og at det føles umulig ut å dra på skolen. Det kan være vondt når andre ikke forstår deg. Du skal ikke måtte bære dette alene.

Mange med autismespekterforstyrrelse opplever å bli misforstått, og det kan være veldig frustrerende. Det er ikke noe godt å bli sett på som lat, når du vet at du prøver ditt beste. Gaming kan være en pause fra alt stresset, og det er ikke rart at du trekkes mot noe som føles trygt ut og som gir deg mestring.

Selv om det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, vil jeg oppfordre deg til å prøve en annen måte. Hvis du skriver ned hva som gjør skolen vanskelig, kan det bli lettere å finne løsninger, både for deg selv og sammen med andre. Du kan også snakke med helsesykepleier, en lærer eller en annen voksen du er trygg på. De kan også hjelpe deg å snakke med foreldrene dine.

Akkurat nå har du det veldig vanskelig, men husk at det finnes folk som kan hjelpe deg. Ting kan bli bedre, selv om det ikke føles sånn ut.

Jeg har lagt ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 18.2.2025