Jeg har alltid vært det «gjennomsiktige» barnet

Jente, 19

Jeg har alltid vært det «gjennomsiktige» barnet fordi mine søsken har hatt utfordringer, men jeg har alltid klart meg. Om jeg viser tegn til litt følelser som er noe annet en glad, blir jeg sett på som «syk» eller at noe er ekstremt galt. Jeg ar slitt mye med mat og kropp. Det har lettet seg men sitter i tankene hver dag. Jeg klarer ikke å åpne meg til familen eller fagfolk om ting jeg sliter med. Kan fortelle i små grader men tuller det bort og sier det ikke er noe. Jeg føler på et press fra familien om å være «best» liksom den de kan skryte av fordi jeg får til alt og aldri har noen problemer. Alt dette gjør at jeg tar avstand, jeg unngår å snakke med de om helt hverdagslige ting og føler meg bare nedstemt og irritert når jeg er rundt de. Og det gjør meg enda mer sår forid jeg er jo kjempe glad i familien min, men jeg føler begeret mitt har rent litt over og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få det bedre

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det. Spesielt siden du synes det er så vanskelig å åpne deg for familien din eller fagfolk.

Da er det å skrive en fin erstatning og kan hjelpe litt. For mange er det ikke nok.

Det å gå lenge med vanskelige tanker og følelser uten å dele de med noen har ofte en kostnad. Du merker det nå, ved at du tar avstand, unngår og blir nedstemt og irritert.

Jeg er redd eneste vei til noe bedre, er å kommunisere med familien din og kanskje også fagfolk. Skriv gjerne ned i forkant det du har på hjertet og bestem deg for å si det. (Ikke lytt til "nei-stemmen").

Du vet ikke hvordan det blir tatt imot, det har du ikke kontroll over, men du har kontroll over handlingene dine og hvis du velger å dele med dem, så kan du være stolt av deg selv, uansett utfall.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 22.6.2024