Jeg blir sur for småting. Særlig på mamma. Vet ikke hvorfor?

Hei.

Jeg skjønner at du lurer på hvorfor du blir sur, og at det kan være slitsomt å ha det sånn.

Det er dessverre veldig vanlig i puberteten. Følelsene går opp og ned som en berg- og dalbane, og du har ikke noe annet valg enn å bare henge på.

Det er også helt vanlig å ikke vite hvorfor, eller at det bare er småting som gjør én sur. Det er typisk at man blir mest sur på kanskje de man er aller mest glad i, særlig foreldre og søsken.

Du skriver at du roer deg ned etter en liten stund. Det er bra. Det hjelper vanligvis at foreldre ikke blir sure tilbake, men aksepterer at sånn er det litt om dagen. Da blir det lettere for ungdommen å roe seg ned, og det blir lettere å si f. eks "Unnskyld, det var egentlig ikke deg jeg var sur på mamma". Hvordan er det hjemme hos deg?

Kan du og mamma snakke sammen om dette? Hvis det er vanskelig, så kan du også snakke med helsesykepleier. Hen kan eventuelt snakke med mamma med eller for deg, hvis du ønsker det.

Følelsene dine kommer til å roe seg ned etter hvert. I mellom tiden er det best om du bare kan akseptere at sånn er det for tiden. Prøv og legg merke til hva som roer deg. Ikke ha dårlig samvittighet, for dette kan du ikke styre selv.

Håper du fikk svar på det du lurte på. Ønsker deg alt godt:)

Hilsen helsesykepleier, ung.no