Foreldrene mine maser om at jeg må skaffe meg sommerjobb, jeg er redd

Jente, 14

Hei jeg er 14 snart 15 men æ grue mæ veldig til sommer fordi foreldra mine mase om at æ må få sommerjobb. Æ har hatt før æ jobbe i en liten kiosk det gikk fint men æ slutta fordi det ble for mye stress og ble redd. Æ har prata med psykolog og helsesøster om angst og vi prøve å hjelpe mæ. Men æ e så nervøs om det og har ikke akkurat lyst på sommerjobb og der æ bor e det veldig lite butikka. Æ blir redd og stressa hver gang de nevne det. Neste gang æ drar til sykologen skal æ prate om detta. Men æ vet ikke ka æ skal gjøre og æ klare ikke å jobbe på kiosken fordi folk æ kjenne går dit og æ klare ikke presset æ føle mæ så dom og lat. Og nei æ skal ikke klippe gress fordi æ gjør det en gang det gikk ikke bra æ ble for stressa at æ ikke klarte det

Svar

Hei,

Jeg synes det høres ut som en god ide for deg å snakke med psykologen din om dette.

Kanskje trenger du eksponseringsterapi, eller det å jobbe konkret med hvordan du skal takle det å bli redd.

I eksponeringsterapi trener du kontrollert sammen med psykologen på det du er redd for som ikke er farlig. Da vil du og nervesystemet ditt etter hvert lære at det ikke er farlig. Så vil du kjenne mindre angst, og takle situasjoner bedre.

Husk også at når du er redd mye av tiden og har opplevd sterk angst eller panikk, så er det lett å krisemaksimere og tenke på hele resultatet av det du skal gjøre.

Du må alltid starte der du er, og det vet psykologen og de rundt deg også. Alle kan bli utålmodige, og selvsagt vil du bare ha det bra og ikke streve med dette, men nå er det som det er.

Når du øver på det du er redd for og jobber mot angsten så gjør du litt og litt av gangen, og gradvis vil det kunne bli bedre og annerledes. Når du nettopp har starta trenger du ikke tenke på at du må fungere i en jobb med det samme, kanskje tar dette litt tid.

Det finnes antakelig også mange flere løsninger og hjelpemidler enn du kommer på eller tror på akkurat nå. Når vi strever har vi vanskelig for å tenkte positivt eller kreativt, og da låser vi oss raskt i å tenke at noe er "håpløst" eller "umulig".

Snakk med psykologen din, du kan også vise det du har skrevet her til oss og hva vi har svart, og minn deg selv på at du jobber så godt du kan med dette nå.

Det er ingenting som er håpløst, selv når det kan kjennes sånn ut. Du kommer ikke til å føle det som dette for alltid. Og det finnes mye god behandling mot angst.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 11.5.2025