Jeg føler meg så alene. Hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hvordan du skal gjøre dette. De er helt forståelig at det ikke kjennes greit ut at de du kontakter ikke svarer deg. Det er så klart sårende for deg, det er helt forståelig.

Å føle seg alene og utenfor en vennegjeng er en vond opplevelse. Mange kjemper veldig for å høre til, og går med en stadig redsel for å bli satt utenfor. Noen holder andre bevisst utenfor gjengen i et forsøk på å styrke sin posisjon i venneflokken. Det er i lengden dumt for sin egen del, og vondt for den som stenges ute.

For de fleste så tar det tid å bli kjent med nye mennesker. Dette gjelder også venner som du har lyst til å bli kjent med. Det er da sårende at de du begynner å bli kjent med bare er der en kort periode. Det blir slitsomt i lengden å starte på ny og på ny for å finne noen. For noen så er det fint å kunne snakke med dem som velger seg bort for å finne ut om hva som skjedde. Mange vennskap har nok blitt ødelagt av at man ikke har turt å snakke sammen. Det kan være veldig vanskelig å snakke om ting som er vondt, men du vil nok føle deg mye bedre etter dere har snakket ut om ting.

Det som er så trist for deg er at du har gjort deg noen dårlige erfaringer, men det betyr ikke at de neste gangene trenger å bli like. Skjønner at dette er vanskelig for deg og at du tenker at rus eller det å ta livet av seg vil være den eneste utveien. Men, det er aldri det. Du er like viktig som alle andre, du har bare møtt på en hverdag som er tøff for deg. De som har det slik som deg, de legger ikke dette ut på sosiale medier, de hører du ikke fra etter en helt der andre står og forteller hva de har gjort i helgen. Det er så mange dette gjelder, så mange som føler seg utenfor og det er så trist. Det å finne plassen der du vil høre hjemme er en kamp. Men, du vil finne den plassen bare du ikke gir opp, men finner en trygghet i å være deg selv.

Det er fint at du har tatt et valg om at de som driver med rus og alkohol ikke er de rette for deg, i allefall fram til avtalen med dine besteforeldre går ut. Du kan kanskje begynne med å finne en fritidsaktivitet som passer for deg. Da møter du garantert nye folk, og de har til og med de samme interessene som deg. Du kan også prøve å se deg rundt i klassen din eller på skolen din. Er det noen som ikke er så synlige? Det er mange som ikke tar mye plass, men som er supre venner bare hvis noen spør.

Du kommer også langt ved å tørre å være den som starter en samtale og hilser på folk rundt deg. Når du er åpen og prater med andre, vil folk prate tilbake. Mange beundrer de som alltid prater med folk og vet hva de skal si. Du kjenner kanskje noen i klassen eller blant dine gamle venner som var skikkelig god på det. Hva er det de gjør og sier som får dem til å virke trygge? Mange vil gjerne være et midtpunkt, men holder seg i bakgrunnen. Det vil si at noen er mer komfortable i sosiale situasjoner enn andre- sånn er det bare. Øv deg på en av delene hvis det er noe du vil bli flinkere på.

Det kan også være lurt å ikke overtenke. Det kan kreve litt mot å ta kontakt med folk du ikke kjenner, eller å ta ordet først. Ofte trener du bare å si hei, så går samtalen litt av seg selv etterpå. Synes du dette er vanskelig så kan du kanskje bruke sosiale media på å bli litt kjent før du kanskje kan møte noen. Men, husk da å være påpasselig når det gjelder å dele informasjon før du vet hvem det er du snakker med. Mange melder seg inn i foreninger eller politiske partier. De har ungdomsråd i alle kommuner og mange ulike aktiviteter. Prøv å se hva som tiltrekker deg og prøv deg på noe nytt.

Som du ser så er det ulike muligheter du har. Bruk tiden til å kjenne litt etter på hva som kan kjennes rett ut for deg. Husk at du er i en alder der du tenker at alle andre har det så gøy, men slik er det ikke med alle. Det er mange på din alder som ikke har vært på fest, det kjennes sårt ut for deg og det er helt naturlig når det er det du vil. Det som kan være til hjelp for deg er kanskje å snakke med noen om hvordan du har det. Har du noen voksne du kan stole på og få støtte fra? Hvis ikke så ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Og lov meg at du i allefall tar kontakt med psykisk helse eller lege (legevakta) hvis dine tanker om å avslutte livet ditt dukker opp igjen. Dette er tanker som kan sette seg i deg og gjøre alt rundt deg negativt.

Heier masse på deg og håper at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.