pappa dro fra mamma og meg og mamma er så lei seg...

Hei!

Jeg forstår at du er i en vanskelig og følelsesladet situasjon som er vond for både deg og moren din. Det høres imidlertid ut som moren din får hjelp fra mange steder og det er veldig bra at hun får. Likevel så er dette vanskelig for deg fordi hun sørger jo enda over å bli forlatt og det er vondt når man opplever at forelderen sin ikke har det bra.

Jeg er helt enig med deg at det er vanskelig å håndtere når moren din har det så vondt. Det at du gruer deg gir jo mening. Kanskje du også har behov for å snakke eller dele med henne hvordan du har det midt oppi dette? Du har også blitt forlatt og jeg vil jo tro at dette er vanskelig også for deg.

Moren din er voksen og det er hennes ansvar og håndtere sorgen sin og samtidig kunne ivareta deg. Selv om det er tøft for henne akkurat nå så må hun kunne være der for deg. Det er veldig fint at du kan være støttende for henne men når det har blitt slik at du gruer deg til å komme hjem så har det kanskje gått for langt.

Mitt beste råd til deg er å be om samtaler hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å ha ditt eget sted å snakke om det du trenger og hvordan du har det kan gjøre at du får det bedre.

Du kan også si til moren din at du syns det er slitsomt og vanskelig de kveldene hun gråter. Ved å snakke om det så kan dere sammen finne løsninger som er bra for dere begge. Er det noen andre i familien du kan være med noen kvelder f eks?

Dette er også noe helsesykepleier kan hjelpe deg med å finne ut av.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være nyttige å lese.

Ønsker deg alt godt,

Hilsen psykiatrisk sykepleier