Pappa var utro når jeg var ni år

Hei!

Så vondt at du måtte oppleve at faren din forlot dere til fordel for en annen dame. Det kan oppleves smertefullt og det er forståelig at du sluttet å slippe noen innpå deg etter dette. Det å slippe noen inn betyr jo at det kan være en risiko for å bli forlatt dersom man mister denne personen igjen og det vil man jo ikke utsette seg for mer enn nødvendig.

Jeg syns ut fra det du beskriver at du ikke har symptomer på bipolar sykdom men det kan jeg ikke si helt sikkert fordi det krever selvsagt en grundig utredning av lege eller psykolog. Det jeg tenker kan være strevsomt for deg utfra det du forteller er at du har mange vonde følelser inni deg som kanskje har en sammenheng med at faren din dro og at du og moren og søsknene dine ble sittende igjen med mye smerte. Dette ba dere ikke om – det var et valg han tok for seg selv uten dere og det kan jo føles som et svik. Det å håndtere vonde følelser som man kanskje ikke vet hva er eller forstå kan gjøre at man lager seg noen strategier for å mestre det man strever med. For mange kan strategien være selvskading. Det er noe man gjør konkret for å gi uttrykk for en smerte man har inni seg som er vanskelig å håndtere på noe annet vis. Jeg vet jo ikke om det er akkurat slik for deg men jeg anbefaler deg å snakke videre med psykologen din om det.

Ubearbeidet sorg kan gi depresjon og dette kan du snakke med psykologen din om. Det er så fint at du går til psykolog og jeg er sikker på at det vil hjelpe deg etter hvert selv om det ikke kjennes sånn ut akkurat nå.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt!

Hilsen psykiatrisk sykepleier